Kulturminner i kommunen
Siljan kommune har, til forskjell fra de øvrige innlandskommunene i Telemark, kun i begrenset omfang tradisjoner som omfatter folkedans, folkemusikk, folkedrakter og øvrige håndverkstradisjoner. Dette kan muligens forklares med den kontinentale og industrielle påvirkningen som ble utøvet av bl.a. store godseiere og tidlig industrialisering gjennom hele dalføret.
Da kommunen ved millenniumskiftet skulle bestemme tusenårssted, var det derfor ikke helt unaturlig at det var kullkjelleren ved Moholt jernverk som ble valgt. ”Kølakjeller’n” som stedet kalles lokalt, er et stort kull-lager fra 1700-tallet. Jernproduksjonen på stedet krevde enorme mengder trekull, og det var derfor nødvendig med en stor kullkjeller. I dag benyttes kullkjelleren blant annet til konserter og teateroppstillinger. Siljanspelet har vært arrangert siden 2000. ”Maren Gulliksdatter” ble oppført i 2000, 2002 og 2005, ”Slemdals bankende hjerte” i 2008.
Av andre kulturminner i Siljan kommune nevnes:
- Bygdeborgen «Børja» på odde i innsjøen Gorningen, fra ca. 550 e.kr.
- Finsrudsaga vest for Kistebrua ved Lakssjø, eneste sted i kommunen med synlige rester etter oppgangssag, fra 1800-tallet. Sagblad herfra er brukt som mal for symbolet i kommunevåpenet.
- Den gamle rideveien over Slemdal, i bruk fram til ca. 1850. Enkelte av gravrøysene på Fiskebekkås kan tolkes som bronsealderrøyser. Rideveien var en del av en langstrakt hovedtrasé i århundrer.
- Siljuhaugen ved Siljan kirke fremstår som et særpreget kulturminne i Grenland, og kan dateres til eldre jernalder. Haugen er definert som storhaug. Dens størrelse og plassering i landskapet kan tolkes som del av nordisk organisasjonskultur i romertid/folkevandringstid.
En fyldig liste over kulturminner i Siljan kommune finnes på nettsiden til Siljan historielag.
Se også: https://kulturminnesok.no/
Kontaktinformasjon
Bibliotek- og kulturleder, tlf: 472 71 166, epost: JeanettAas.Andersen@siljan.kommune.no