Barnevernet skal sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling får nødvendig hjelp og omsorg. Barnevernet skal finne tiltak som kan forebygge omsorgssvikt og atferdsproblemer, og skal avdekke omsorgssvikt, atferds-, sosiale og emosjonelle problemer så tidlig som mulig. Målet er at det ikke skapes varige skader hos barna.

Er du bekymret for barn og unge

Privatpersoner og offentlige instanser kan ringe eller sende skriftlig melding til barneverntjenesten når man er bekymret for om barn, ungdom eller familier har det vanskelig og kanskje trenger hjelp. Det er mulig for private å være anonyme. Når det er grunn til å tro at barn er utsatt for alvorlig omsorgssvikt plikter alle offentlige ansatte å melde fra til barneverntjensten.

10 råd om melding av bekymring til barnevernet (pdf)

Bekymringmelding til barnevernet:

Melde fra til barnevernet (bekymringsmelding) (bufdir.no)

Åpningstid

Mandag til fredag kl. 08.00 – 15.30.

Mellom kl. 1600 og 0800 og i helger/høytider kan du ringe barnevernsvakte i Telemark direkte på telefon 900 53 304.

Har du det ikke bra hjemme, eller er du bekymret for en venn?

Det beste er ofte at du først snakker med en voksen du kjenner og stoler på. Det kan være besteforeldre, en tante eller onkel, en lærer, helsesøster eller foreldre til en venn. Da kan disse gi deg råd, og være med om du vil snakke med en av oss i barnevernet. Du kan ringe eller skrive til barnevernet selv og si hva du har er bekymret for. Da vil du få snakke med en som kan hjelpe deg å finne ut hva som kan være en god vei videre.

Du kan også ringe Alarmtelefonen for barn og unge på gratis telefon 116 111 hele døgnet

Her kan du finne mer informasjon om barnevern hos ung.no.

Barnevernvakt når det haster

På dagtid kan du kontakte barnevernet på telefon 35 94 25 00

Mellom kl. 1600 og 0800 og i helger/høytider kan du ringe direkte på telefon 900 53 304. Barnevernvakta i Telemark er en interkommunal barnevernvakt. Barnevernvakta skal avhjelpe akutte situasjoner inntil det ordinære hjelpeapparatet kan overta.

Barneverntjenestens oppgaver

Barnevernet skal sikre barn og unge nødvendig hjelp og omsorg, når de lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling. Kommunen skal følge nøye med i de forhold barn lever under, og har ansvar for å finne tiltak som kan forebygge omsorgssvikt og atferdsproblemer. Barneverntjenesten har spesielt ansvar for å avdekke omsorgssvikt, atferds, sosiale og emosjonelle problemer så tidlig som mulig, og å sette inn tiltak slik at det ikke skapes varige skader hos barna. Det legges avgjørende vekt på å finne tiltak som er til beste for barnet. Det skal legges vekt på å gi barnet stabil og god voksenkontakt og sammenhengende omsorg.

Barnevernets oppgaver og arbeidsmåter er regulert av Barnevernloven (Lovdata.no.) Denne loven omhandler opplysningsplikten til barnevernet, barnevernets oppgaver og plikter, hjelpetilbud fra barnevernet osv. Den regulerer de særlige situasjonene der det er grunn til å tro at foreldrene ikke i tilstrekkelig grad greier å ta seg av et barn.

Det generelle forholdet mellom foreldre og barn blir regulert gjennom Barneloven (Lovdata.no). Denne omhandler foreldres ansvar og plikter, barns rettigheter, rett til samvær med foreldre som ikke lever sammen osv.

Kommunens barneverntjeneste

Gir råd og veiledning til foreldre, ansatte i barnehager og skoler osv.
Gjennomfører undersøkelser når det er grunn til bekymring for om et barn får god nok omsorg og har gode nok vilkår for oppveksten sin.
Vedtar og gjennomfører hjelpetiltak i samarbeid med foreldre og barn.
Når det ikke er tilstrekkelig å sette inn hjelpetiltak i hjemmet, fremmer barnevernet krav om at barnet skal flyttes til fosterhjem eller institusjon. Det er Fylkesnemnda som avgjør om det offentlige skal overta omsorgen for et barn. Avgjørelsene i Fylkesnemnda kan ankes til Tingretten.
Når det er akutt fare for et barn, fordi det ikke har tilgjengelige omsorgspersoner eller det er farlig å være i hjemmet, kan barneverntjenesten akuttplassere et barn til et trygt hjem.
Samarbeider med andre offentlige tjenester om det enkelte barn og familien.

Barnevernet. Til barnets beste (brosjyre på norsk)

Child welfare service. In the best interests of the child (engelsk)

URZĄD OCHRONY PRAW DZIECKA. Dla dobra dziecka (polsk)

HAAYADA MAADINTA CARRURTA. Sida carrurta u fiican (somali).

د ماشومانو د خوندي ساتنې اداره د ماشوم د ښېګنو لپاره. (pahsto)

حمایت از کودکان. بهترین ها برای کودکان. (dari).

ادارە حمایت از کودکان بهترین ها برای کودک (farsi)

Samarbeid med barn og foreldre

Barnevernet skal snakke med både foreldrene og barnet, og de ansatte skal legge vekt på hva både voksne og barn mener vil sikre at barna har det bra nok hjemme. Det er likevel alltid barnas beste som skal være det viktigste. Det er viktig at de som kommer i kontakt med tjenesten er åpne og ærlige om sine meninger om hva som kan være til hjelp. Barnevernet vil også gjerne samarbeide med familiens nettverk (slekt og venner) for å undersøke om disse kan være til hjelp for barnet.

Barneverntjenesten er ofte veldig nært på det private i brukernes liv, og det er viktig at de har respekt og ydmykhet overfor brukerne av tjenesten. Både voksne og barn vil ha erfaringer og meninger om måten barneverntjenesten arbeider på. For å stadig forbedre måten tjenesten drives på, vil vi gjerne ha tilbakemeldinger om de erfaringene og rådene brukerne har. Tilbakemeldinger kan gis til kontaktpersonen, til ledelsen eller gjennom brukerundersøkelser.

Hvordan en undersøkelse foregår

Gi meldingen rimelig grunn til å tro at det trenges tiltak, må saken undersøkes videre. Innen en uke etter meldingen skal det vurderes om det er rimelig grunn til å anta at det bør Da plikter barneverntjenesten å undersøke saken, og det blir oppnevnt en kontaktperson som har ansvaret for undersøkelsen og kontakten med familien og samarbeidspartnere.

Undersøkelsen skal ikke gjøres mer omfattende enn nødvendig ut fra meldingen, og det skal legges vekt på at den i mins mulig skal skade none av de berørte. Barneverntjenesten skal hindre at andre unødvendig får informasjon om en families kontakt med barneverntjenesten.

Foreldre og barn får informasjon om bekymringsmeldingen og om at det blir startet en undersøkelse.Første samtale foregår vanligvis hos barneverntjenesten. Det blir da gitt informasjon om bekymringsmeldingen og om hvordan undersøkelser gjøres. En undersøkelse skal gjøres i løpet av tre måneder. Det blir lagd en plan for undersøkelsen, slik at alle parter vet hva som skal skje.

Samtale med barnet

Barneverntjenesten vil alltid snakke med barnet om hva bekymringen gjelder. Det er barnets beste som skal være førende for hva barneverntjenesten skal gjøre, og det er viktig å høre barnets mening. Hvordan dette gjøres, og hvor mye barn kan bestemme, er avhengig av alderen på barnet eller ungdommen.

Om nødvendig, kan barneverntjenesten bestemme at de skal snakke med barnet på tomannshånd.

Samtale med foreldrene

Barnas foreldre er barneverntjenestens viktigste samarbeidspartner. Gjennom undersøkelsen vil foreldrene ha jevnlig kontakt med barneverntjenesten og få informasjon om de opplysningene barnevernet får og de vurderingene barneverntjenesten gjør.

Hjemmebesøk

I tillegg til samtaler hos barneverntjenesten er det vanlig at en eller to fra barneverntjenesten møter familien hjemme. Noen ganger er dette samtaler i hjemmet, men det kan også være observasjon av vanlige situasjoner. Da er det meningen at familien skal gjøre slik de pleier, for eksempel spise middag, selv om de har besøk fra barnevernet. Meningen er da å se samhandlingen mellom barn og foreldre.

Informasjon fra andre tjenester blir innhentet

Barneverntjenesten ber om samtykke til innhenting av informasjon fra andre tjenester som har kjennskap til barnet eller foreldrene. Informasjonen blir vanligvis innhentet skriftlig. Hvis saken det gjelder er alvorlig, plikter andre tjenester å gi visse opplysninger til barneverntjenesten uten å bli hindret av taushetsplikt.

Dersom familien ønsker det, kan informasjon i stedet utveksles i et startmøte. Da møter barnevernet familien/foreldrene og de aktuelle tjenestene som kan gi opplysninger og som kanskje kan hjelpe familien videre

Oppsummering av undersøkelsen

Undersøkelsen skal være ferdig i løpet av tre måneder. Det lages da en oppsummering av den informasjonen barnevernet har fått om den bekymringen som ble meldt. Denne sluttrapporten er grunnlaget for et vedtak om saken skal henlegges eller om det skal settes inn tiltak i familien. Informasjonen gjennomgås med foreldrene/ungdommen.

Når det settes inn hjelpetiltak, skal det vurderes jevnlig (hver 3. måned) om den er til nytte og om den skal fortsette.

Fylkesmannen er klageinstans for vedtak barneverntjenesten har gjort.

Hva slags hjelp finnes

Mer enn 80% av tiltak i barnevernet er frivillige hjelpetiltak.

Råd og veiledning

Kontaktpersonen kan følge opp etter undersøkelsen og gi råd og veiledning til foreldrene om hvordan de på best mulig måte kan ta vare på barnet sitt. Ofte vil kontaktpersonen da også snakke med barnet, være på hjemmebesøk osv. Samarbeidsmøter med barnehage, skole og andre som kjenner barnet er ofte en del av råd og veiledning etter en undersøkelse.

Omtrent fire av ti familier som får tiltak fra barnevernet får råd og veiledning.

Hjelpetiltak i familien

Omtrent fire av ti familier som får tiltak fra barnevernet får råd og veiledning.

Samtalermed barn og ungdom. Tiltaksveiledere snakker ofte med barn/unge i hjemmet, på skolen eller andre steder de oppholder seg. Slike samtaler tar utgangspunkt i barnets/den unges situasjon og vil ofte forsøke å finne gode løsninger på utfordringer i barnas liv. Det legges avgjørende vekt på å samarbeide med barnet/ungdommen. Slike samtaler kan også involvere foreldre, lærere og andre nært på barnet
Foreldreveiledning i hjemmet. En tiltaksveileder fra barnevernet kan komme hjem i familien og samarbeide om å lage gode rutiner, å håndtere utfordrende situasjoner med barna og å skape gode fellesopplevelser. Målet er ofte også å bedre forholdet mellom barn og foreldre. I mange familier kan det være nyttig å ta opp video fra dagligdagse situasjoner for at foreldrene selv kan se hva som fungerer bra og slik at de da kan gjøre enda mer av dette. Det er ofte nyttig å få hjelp av en veileder til å finne de gode øyeblikkene.

Foreldreveiledningskurs av ulike typer
-ICDP: International Child Development Program (ICDP) er et enkelt, helsefremmende og forebyggende kurs som har som mål å styrke omsorgen og oppveksten for barn og unge for å skape godt samspill med barna.
Det er utviklet spesielle kurs for foreldre med ulik språk- og kulturbakgrunn

Kompenserende tiltak: Noen hjelpetiltak skal være en støtte i vanskelig familiesituasjon, der vanskene ikke så lett kan løses gjennom veiledning eller samtaler:

- Besøkshjem der barn kan være av og til.

- Leksehjelp.

- Støttekontakt, hjelp til å delta på fritidsaktiviteter eller lignende.

- Barnegruppe som gir barna hyggelige opplevelser og erfaring med å være sammen med andre barn.

- Gruppe for barn som har foreldre som er psykisk syke eller som ruser seg.

- Fosterhjem.

Her kan du lese mer om mulige hjelpetiltak i hjemmet (bufdir.no) Hjelpetiltak skal bidra til positiv endring hos barnet eller i familien. De fleste hjelpetiltakene skjer i samarbeid med en tiltaksveileder. Det finnes ulike kurs, programmer og metoder for dette.

Fosterhjem

Fosterhjem er en familie der barnet kan bo over lengre tid. Flytting fra foreldrene til et fosterhjem kan skje frivillig, eller Fylkesnemnda for barnever og sosiale saker (fylkesnemda.no) kan bestemme at at barnet skal flyttes dit. Når et barn må flytte i fosterhjem (ung.no), skal barneverntjenesten alltid vurdere om noen i barnets slekt eller nettverk kan velges som fosterhjem. Dersom det er nødvendig med en rask flytting, kan barnet i en periode bo i et beredskapshjem inntil Bufetat har funnet et passende fosterhjem for barnet.Fosterhjem er en familie der barnet kan bo over lengre tid. Flytting fra foreldrene til et fosterhjem kan skje frivillig, eller Fylkesnemnda for sosiale saker (bvhn.no) kan bestemme at at barnet skal flyttes dit. Når et barn må flytte i fosterhjem, skal barneverntjenesten alltid vurdere om noen i barnets slekt eller nettverk kan velges som fosterhjem.

Plass i barnevernsinstitusjon

Av og til kan barn eller ungdom ikke bo i hjemmet til foreldrene, og heller ikke i et fosterhjem. De kan da få plass i en institusjon for barn eller ungdom. Dette kan skje frivillig eller ved at Fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker (bvhn.no) bestemmer det. Alle slike barnevernsinstitusjoner (burfdir) er godkjent av staten gjennom Bufetat.Av og til kan barn eller ungdom ikke bo i hjemmet til foreldrene, og heller ikke i et fosterhjem. De kan da få plass i en institusjon for barn eller ungdom. Dette kan skje frivillig eller ved at Fylkesnemnda for sosiale saker (bvhn.no) bestemmer det. Alle slike barnevernsinstitusjoner (bufdir) er godkjent av staten gjennom Bufetat.

Samarbeid med andre tjenester

Barneverntjenesten samarbeider ofte med andre tjenester. Det er et tett samarbeid med skoler og barnehager. Også helsestasjon, fastleger og andre kommunale tjenester samarbeider mye med barnevernet. Alle disse tjenestene har hjelpetilbud for familier og barn/unge med utfordringer.

Andre tjenester barnevernet samarbeider mye med:

Familievernkontoret (familieliv.no) gir hjelp til samlivsvansker, mekling mellom foreldre og ved sinne/vold i familien
Barne- og ungdomsklinikken ved Sykehuset Telemark (sthf.no/avdelinger/barne-og-ungdomsklinikken) gir bl.a. utredning og behandling av barn og unges psykiske helseproblemer
Bufetat (bufdir.no) sørger for fosterhjem og institusjonsplasser
Krisesenteret i Telemark (krisesenteretitelemark.no) gir hjelp til de som må flykte fra vold i hjemmet
Alternativ til vold (atv-stiftelsen.no) gir hjelp både til de som utøver vold mot andre og mot de som har blitt utsatt for vold
Senter mot incest og seksuelle overgrep i Telemark (smisotelemark.no/) er et støttesenter for de som har opplevd seksuelle overgrep enten som barn eller voksne – uansett kjønn.

Vil du hjelpe barn og unge?

Det er mange barn som trenger et besøkshjem eller et fosterhjem. Noen ganger er det også til god hjelp for barn å ha en støttekontakt. Til dette trengs engasjerte familier eller ungdom som kan bruke noe tid på å hjelpe andres barn. Det gis noe lønn for dette arbeidet, og det gis dekning av noen av utgiftene man har når man er sammen med barnet. Vi har også behov for tilsynspersoner som kan følge opp barn som bor i fosterhjem i Siljan .

Mer informasjon finner du her (regjeringen.no)

Barnevern

Innhold