Hovedmål med prosjektet
Målet med satsingen har vært å sikre at sårbare elever får en tryggere prosess fra barneskole til ungdomsskole, og videre fra ungdomsskole til videregående skole. Kommunen ønsket å:
- Forebygge frafall i skole og opplæring.
- Gi økt motivasjon og mestringsopplevelser til utdanning og arbeidsliv.
- Redusere utenforskap og sikre at ungdommene har sosiale nettverk.
- Etablere tverrfaglige nettverk mellom kommunen, fylkeskommunen og frivilligheten.
Sentrale tiltak for trygghet og mestring
For å nå disse målene satt kommunen inn følgende tiltak:
- Tett oppfølging fra faste ressurspersoner: Kommunen har frikjøpt miljøterapeuter som har fungert som ressurspersoner for særlig sårbare elever. Disse voksne har fulgt elevene tett, blant annet gjennom forbesøk på nye skoler og jevnlig kontakt utover høsten i det første semesteret på videregående skole.
- Tverrfaglig ressursteam: Det ble etablert et tverrfaglig team med representanter fra helse, oppvekst og NAV. Teamet møttes en gang i måned for å drøfte problemstillinger anonymt, slik at ansatte i kommunen raskt kan få veiledning og støtte til barnets beste.
- Praktiske aktivitetsgrupper: Både på skolen og på fritiden har sårbare elever fått tilbud om ulike typer grupper. Dette har blitt arrangert av ressurspersonene på skolen, samt av frivillige på kveldstid. De frivillige enkeltpersonene har brukt sin kompetanse og engasjement til å forberede ungdommene til yrkesfaglig opplæring.
Blant de ulike gruppene finner vi:
- TEK-gruppa: TEK-navnet har vi hentet fra Teknologi og industrifag som er et yrkesfaglig utdanningsprogram på Vg1 videregående skole. Gjennom TEK-gruppa ønsket vi å forebygge ved å gi sårbare elever mulighet til å bli kjent med elementer fra yrkesfag slik at de kan oppleve mestring og det å inneha kunnskap når de begynner på videregående skole.
Her restaurerer ungdommene en bilcrossbil mens de lærer praktiske ferdigheter som sveising og bruk av verktøy. Det gir direkte erfaring med mål fra yrkesfag (TEK). Gruppene har blitt gjennomført på en yrkesskole, slik at ungdommene også har blitt kjent med lokalene.
- Treverksgrupper: Både på barneskolen og på ungdomsskolen har utvalgte elever fått tilbud om å delta på grupper hvor de jobbet med ulike byggeprosjekter i treverk. Det ble bygd trebenker og krakker på barneskolen, og flytebrygge og grillhytte på ungdomsskolen.
- Kreativ grupper: En av gruppene fikk lære å støpe i betong. Andre elever holdt på med kreativt verksted og fokuserte på håndarbeid. En gruppe elever fikk bake pizzasnurrer til alle elevene på ungdomskolen. Dette var et ledd i å trygge overgangen fra barneskolen til ungdomsskolen, eksponere seg selv og gjøre noe hyggelig for andre.
Resultater og evalueringer
Tilbakemeldingene fra ungdommene, gruppelederne og de ansatte viser at prosjektet har vært en stor suksess. Evalueringer fra spørreskjemaer viser at elevene på ungdomsskolen stort sett gir tiltakene 10 av 10 poeng, og de forteller om høy mestringsfølelse.
For mange av elevene har aktivitetsgruppene vært avgjørende for skoletrivselen. En elev i treverksgruppa beskrev behovet slik: "Jeg blir rastløs etter ett minutt på pulten, og strever med å sitte stille". En annen understreket verdien av å være i bevegelse: "Det er bedre å gjøre praktiske ting og slippe å sitte så mye stille. Her beveger jeg meg mer".
I den ene kreative gruppen hjalp det ungdommene med å bygge relasjoner, fordi de var færre elever samlet. Ei av jentene fortalte: "Jeg har blitt bedre på å sosialisere meg. Det er mye lettere å prate med folk her. Jeg er ikke den som prater mest i klasserommet". En annen jente beskrev opplevelsen slik: "På skalaen fra 0-10 var gruppen på 100 – det var rett og slett fantastisk... Det er det gøyeste jeg har gjort på denne skolen".
I TEK-gruppa var det ikke nødvendigvis resultatet som ble det viktigste, men selve samholdet og gleden. Som lederne i TEK-gruppen beskrev da de innså at de ikke ville rekke å bli helt ferdige med bilen: "De satt på en youtube video av rallykjøring sammen, og latet som de skulle ut og kjøre". Lederne merket godt at de praktiske oppgavene bygget ungdommene opp: "Det virket som de trivdes godt, fikk selvtillit og opplevde mestring i et miljø der de kunne senke skuldrene og være seg selv".
Når det gjelder oppfølgingen fra ressurspersonene, har det vist seg å skape viktig trygghet. Miljøterapeuten på ungdomsskolen forteller at enkelte elever i utgangspunktet syntes hun maste og var plagsom. Til tross for dette tar de samme elevene nå kontakt med henne etter å ha startet på videregående skole, og gir uttrykk for at de setter stor pris på støtten og kontakten i en krevende overgangsfase.
Veien videre
Det miljøterapeutiske teamet vil bestå og skal jobbe sammen for å trygge overgangene for elevene mellom skolene. Det vil også jobbes videre med å styrke samarbeidet mellom helse og skole, ved å få helsesykepleiere inn som en del av det dette teamet. Miljøterapeut på ungdomsskolen vil fortsette oppfølgingen av elever som skal over til videregående opplæring i samarbeid med Oppfølgingstjenesten. Det miljøterapeutiske teamet vil fortsette med å ha ulike typer grupper fremover, både med fokus på det sosiale og i samarbeid med lærerne for å sikre det pedagogiske fokuset i aktivitetene.
Vi ser at vi ikke får videreført TEK-gruppen slik den er i dag, men elevene har tilbud om å bli med i en mekkegruppe som frivilligheten driver sammen med kommunen.
Erfaringene fra praktisk arbeid og den positive sosiale effekten av mindre grupper tas med inn i skolehverdagen for å gi flere elever mestringsopplevelser og økt tilhørighet. Dette prosjektet har gjort skolen og skoleledelsen mer oppmerksomme på at vi må drive en skole som er mer praktisk rettet. Dette gjelder spesielt de sårbare elevene, men det vil også gagne de andre elevene ved skolen.