Skal du bygge?

Ledige boligtomter i Siljan

Må du søke?

Når du skal bygge noe kan det være søknadspliktig etter Plan- og bygningsloven (pbl) § 20-2 eller det kan være unntatt søknadsplikt etter pbl § 20-5 og Byggesaksforskriften (SAK10) § 4-1.

Dersom det er søknadspliktig kan det enten være at du må engasjere en ansvarlig søker til å søke for deg, etter pbl § 20-3, eller du kan som tiltakshaver søke selv dersom det du skal gjøre kommer inn under bestemmelsene i pbl § 20-4 og SAK10 § 3-1.

Mange byggetiltak vil fortsatt være søknadspliktig og trenge tillatelse fra kommunen. Om et tiltak er søknadspliktig eller ikke kommer an på hva som skal gjøres, og omfanget av det.

Direktoratet for byggkvalitet har laget en brukervennlig veileder som hjelper deg å finne ut om du må sende en byggesøknad til kommunen eller ikke.

DIBK: Interaktiv veileder - Bygg uten å søke

Hva må til for å sende inn en byggesøknad

Se filmen som gir boligeiere enkel informasjon om stegene man må igjennom for å søke om å bygge som Direktoratet for byggkvalitet har laget.. Filmen gjør det enklere å forstå søknadsporsessen.

Hva skal du bygge?

Bod, uthus og lignende

Du kan lese om bod, garasje og lignende i NKF sin informasjonsbrosyre:

NKF: Informasjon til tiltakshaver - Garasje og bod

Bruksendring

Bruksendring betyr at du ønsker å ta et areal eller bygning på eiendommen din i bruk til noe annet enn det som det er godkjent til. Bruksendring er søknadspliktig. Den arealbruken som er godkjent for din eiendom finner du i gjeldende arealplan (se kart på kommunens nettside).

Bruksendring med samme arealbruk kan også være aktuelt, eksempelvis at du ønsker å bruke bod/kjeller/uinnredet rom til varig opphold, ønsker å etablere en ny sekundærleilighet e.l.

Deling av grunneiendom

Alle som ønsker å dele en eiendom må sende inn søknad om opprettelse av ny grunneiendom.  Ved opprettelse av ny grunneiendom blir det etablert en ny selvstendig eiendom med eget gårds- og bruksnummer. Søker må være eiendommens eier, her definert som hjemmelshaver ifølge grunnboka hos Statens kartverk.

Alle hjemmelshaverne til alle berørte eiendommer må samtykke i søknaden. Andre som søker på vegne av hjemmelshaver må fremlegge fullmakt, firmaattest, skifteattest eller lignende.

Les mer på sidene til Landbruksdirektoratet.

Landbrukseiendommer

I utgangspunktet er det forbudt å dele landbrukseiendommer. Formålet med dette forbudet er å sikre at driftsenhetenes ressursgrunnlag ikke blir redusert. En eiendom som benyttes eller kan benyttes til jordbruk eller skogbruk, kan kun deles etter samtykke fra kommunen.

Ved avgjørelse om samtykke skal gis, skal det bl.a. tas hensyn til:

• om deling kan føre til drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området
• godkjente planer som foreligger for arealbruk etter plan- og bygningsloven
• kulturlandskapet

Det er viktig å merke seg at selv om ett eller flere vilkår for deling er oppfylt, gir ikke det noen automatisk rett til samtykke. Samtykke til deling kan gis dersom:

• samfunnsinteresser av stor vekt taler for det
• deling er forsvarlig ut fra hensynet til den avkastningen eiendommen kan gi

I forbindelse med et samtykke til deling av landbrukseiendom kan det settes vilkår som er nødvendige for å ivareta lovens formål. 

Kriterier

Framtidig bruk av den eiendommen som deles må være i tråd med gjeldende reguleringsplan eller overordnede planer.

Driftsbygning i landbruket

Oppføring av driftsbygning på en gårdseiendom, krever søknad om tillatelse.

Alminnelige driftsbygninger behandles etter Plan- og bygningsloven (pbl) § 20-2 og kan forestås av tiltakshaver. Som alminnelig driftsbygninger regnes:

1. Oppføring, plassering, vesentlig endring, vesentlig reparasjon eller riving av driftsbygning inntil 1000 m2 bruksareal (BRA).
2. Tilbygg til driftsbygning dersom bygningens total areal inkludert tilbygget ikke overstiger 1000 m2 bruksareal (BRA).

Større driftsbygninger skal behandles som søknader etter pbl § 20-1 med krav om ansvarsrett for alle funksjoner. Det samme gjelder bygninger for fabrikkmessig produksjon og salg.

Driftsbygning i landbruket omfatter:

Oppføring, endring og reparasjon av driftsbygninger i landbruket, herunder installasjoner som inngår i slike bygninger. Bygg for dyrehold utenfor landbruket regnes ikke som driftsbygning.

Begrepet "driftsbygning" omfatter driftsbygning for jordbruk, husdyrbruk, skogsdrift, hagebruk, gartneri og pelsdyravl.

Fasadeendring

Fasadeendring er i utgangspunktet søknadspliktig og krever at et profesjonelt foretak kan stå ansvarlig for hele prosjektet. Noen mindre fasadeendringer som faller utenfor rammen for unntak etter pbl § 20-5 og SAK 10 § 4-1, kan etter kommunens skjønn forestås av tiltakshaver selv. Noen mindre endringer er likevel unntatt søknadsplikt, og du som tiltakshaver kan gjennomføre disse uten søknad eller tillatelse.

Saker som er unntatt søknadsplikt

Dette gjelder endringer i fasaden som ikke fører til at bygningens karakter endres, samt tilbakeføring av fasade til tidligere dokumentert utførelse, jf. pbl. §20-5. Hva det vil si at bygningens karakter ikke endres vil være skjønn, men eksempler på mindre tiltak som ikke krever søknad kan være:

• Innsetting av nytt vindu eller ny dør dersom bygningens eksteriørmessige karakter ikke endres.
• Oppussing og vedlikehold av fasade (med forbehold om dramatiske fargeendringer, spesielt enhetlige, verneverdige eller eksponerte områder).
• Utskifting av eldre vinduer og dører med nye av lik utforming.

Dersom du er i tvil, ta kontakt med kommunen. Det er bedre å sjekke, enn å risikere at du oppfører noe som er søknadspliktig og som det viser seg ikke kan godkjennes.

Dersom tiltaket er unntatt søknadsplikt, så behøver du ikke søke kommunen om tillatelse. Dette er likevel forutsatt at alle bestemmelser i plan- og bygningsloven, forskrifter, regulerings- og kommuneplan o.l. følges.

Ordinær søknad

Fasadeendring som ikke faller inn under unntaket i § 20-5 og Sak 10 §4-1, er søknadspliktig etter pbl. §20-3.

Dette innebærer at du må ta kontakt med et profesjonelt foretak som er ansvarlig for hele prosjektet, herunder søknadsprosessen.

Garasje

Hvis du planlegger å bygge ny garasje må du sjekke hvilke begrensninger kommune- og reguleringsplaner legger på din eiendom (arealplan). Dette kan typisk være begrensninger på størrelse, høyde og byggegrenser. Husk også å sjekke avstandskrav til vei og andre bygninger.

Kan du bygge garasje uten å søke?

Forenklinger i regelverket gjør at du nå kan bygge enkelte typer garasjer uten å søke. Du har likevel ansvar for at garasjen er i tråd med gjeldende planer og bestemmelser i regelverk.

DIBK har en veileder som kan brukes som hjelpemiddel for å vurdere om garasjen er søknadspliktig:

DIBK: Interaktiv veileder - Bygg uten å søke

Følgende vilkår må være oppfylt for at du skal slippe å søke kommunen:

• Garasjen kan ikke være større enn 50 kvadratmeter. Dette gjelder både bruksareal (BRA) og bebygd areal (BYA)
• Det må være minimum 1,0 meter fra garasjen til nabogrensen, og minimum 1,0 meter til huset eller annen bygning på tomten din
• Garasjen kan ikke ha kjeller
• Garasjen kan bare ha en etasje, men kan ha et mindre oppbevaringsloft
• Maksimal mønehøyde er 4,0 meter
• Maksimal gesimshøyde er 3,0 meter

Garasje under 70m²

Frittliggende garasjer hvor verken samlet bruksareal (BRA) eller bebygd areal (BYA) er over 70 m2, kan tiltakshaver stå ansvarlig for selv når det skal søkes om tillatelse. Forutsetning for dette er at bygget oppføres i en etasje. Bygget kan ha loft dersom det har bruksareal på mindre enn 1/3 av underliggende etasjes bruksareal. Bygget kan ikke brukes til beboelse.

Andre typer garasje

For større garasjer og bygg som faller utenfor rammene for søknad etter pbl § 20-4 og unntak etter pbl § 20-5, må det tas kontakt med foretak med ansvarsrett som kan sende inn søknad etter pbl § 20-3.

Gjerde og levegg

Gjerde

Innhegning mot vei med enkle, lette konstruksjoner med høyde inntil 1,5 m kan vanligvis oppføres uten å søke. Innhegningen må ikke hindre sikten i frisiktsoner.   Naboer bør samarbeide om utførelse, slik at innhegningen får lik utforming.

Bestemmelser i plan eller kommunale vedtekter kan likevel gjøre at det er søknadspliktig. Dersom det er søknadsplikt for innhegning mot veg i reguleringsbestemmelsene, skal det også søkes for enkle, lette gjerder. Du kan ta kontakt med kommunen for å avklare hva som er søknadspliktig.

Gjerde mot vei må ikke plasseres utenfor eiendomsgrensen. Vi gjør oppmerksom på at gjerder mot vei må utformes slik at de tåler belastningen fra vanlig veivedlikehold, f. eks. snøbrøyting.

Gjerde mot nabo kan settes opp uten søknad, hvis ikke annet er bestemt i plan eller reguleringssbestemmelser. Gjerde som bærer preg av å være levegg, vil være søknadspliktig.

Levegg

Levegg med høyde inntil 1,8 m, lengde inntil 10 m, avstand til nabogrense på 1,0 m kan settes opp uten søknad. Levegg med høyde inntil 1,8 m, lengde inntil 5,0 m kan settes opp i nabogrense.

Skille mellom seksjoner i rekkehus, hvor seksjonene er deler av samme eiendom, regnes ikke som nabogrense.

Tiltak må ikke være i strid med loven, planer og bestemmelser, og ikke føre til ulempe for omgivelser eller allmenne interesser. Det er ikke noe formelt krav om nabovarsel, men det kan ofte være en fordel at du snakker med naboer og gjenboere som kan tenkes å bli berørt.

Heis eller annen løfteinnretning

Løfteinnretning er en permanent installasjon for transport av personer og/eller varer. Løfteinnretninger omfatter heis, løfteplattform for personer med nedsatt funksjonsevne, trappeheis, rulletrapp og rullende fortau.

Ordinær søknad

Et profesjonelt foretak må stå ansvarlig for søknaden.
Løfteinnretning er en teknisk installasjon som er søknadspliktig etter Plan- og bygningsloven § 20-1.

Endring eller reparasjon

Søknadspliktig endring eller reparasjon av løfteinnretninger vil være endring eller reparasjon som påvirker bygnings-konstruksjonen eller tekniske bestemmelser.

Vedlikehold

Rent vedlikehold er ikke søknadspliktig. Vedlikehold som i tillegg inneholder noe reparasjon eller bytte av deler, «like mot like» utskiftninger, er vanligvis mindre tiltak som ikke krever søknad, jf. plan- og bygningsloven § 20-3.

Løfteinnretning i tilknytning til søknad om annet byggetiltak

Der løfteinnretningen inngår i et nytt bygg, tilbygg, påbygging eller vesentlig reparasjon av et bygg, inngår tiltaket i søknaden om byggetiltaket.

Sikkerhetskontroll, tekniske krav

Permanent løfteinnretning skal tilfredsstille kravene i byggteknisk forskrift kapittel 15.

Det skal utføres sikkerhetskontroll av heis, jf byggteknisk forskrift kapittel 16.

Sekundærleilighet

"Hybel" og "hybelleilighet" er uttrykk som ikke brukes i Plan- og bygningsloven. "Hybel" er et enkeltrom for utleie i en boenhet, som deler kjøkken, bad og wc med andre "hybler" eller med en primærleilighet. Dvs. "hybel" er ikke en selvstendig boenhet.

Sekundærleilighet er en egen selvstendig boenhet med egen inngang, kjøkken, bad og wc. Sekundærleiligheten må være vesentlig mindre enn hovedleiligheten og begrense seg til ett eller to oppholdsrom (rom for varig opphold, f.eks. soverom). Sekundærleilighet defineres som en boenhet som er mindre enn halvparten så stor som den boenheten sekundærleiligheten tilhører, og maks 60 m2. Dersom boenheten er større, defineres bygningen som tomannsbolig og utløser andre krav til tomtestørrelse, uteoppholdsareal og parkering enn for en enebolig.

Sekundærleilighet skal som hovedregel innredes i boligen og kan bare unntaksvis etableres i garasje eller uthusbygning. Unntaket fra hovedregelen kan aksepteres for større eiendommer der det er mulig og plassere uthus eller garasje med tilfredstillende avstand fra grense (minst 4,0 m).

Sekundærleilighet krever at profesjonelt foretak står ansvarlig for oppføring og byggesøknad. For nærmere definisjon av ulike boligtyper se side 12 i veiledningen H-2300 B Grad av utnytting, utarbeidet av Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

Kriterier

Det er viktig å være klar over at sekundærleilighet skal være egen brann- og lydcelle, og ha egen inngangsdør. Den skal også tilfredsstille kravene til brukbarhet og til sikkerhet i bruk. Sekundærleilighet skal opparbeides i tråd med byggteknisk forskrift, se også veiledninger på dibk.no. Forskriftens krav til dagslys og utsyn innebærer at det ikke kan etableres egne boenheter i kjeller, da det i oppholdsrom må være vinduer av en viss størrelse som ivaretar dette kravet.

Ved innføring av nye boenheter i en bygning vil tiltaket alltid være søknadspliktig. Bygging av nye leiligheter er søknadspliktig etter Plan- og bygningsloven § 20-1. Dette innebærer at du må ta kontakt med et profesjonelt foretak som kan stå ansvarlig for bygging og søknad til kommunen.

Samme søknadsplikt gjelder for oppdeling av eksisterende leiligheter til flere leiligheter eller "hybler". Søknadsplikten gjelder uavhengig av hvilken tidligere boligfunksjon rommene hadde. Søknadsplikten gjelder også etablering av "hybel"/sekundærleilighet ved ominnredning av kjeller eller loft.

Søknad om bruksendring fra tilleggsdel til hoveddel kan omsøkes uten ansvarsrett, jf. Plan- og bygningsloven § 20-2. Utleie av deler av bolig er i seg selv ikke søknadspliktig etter Plan- og bygningsloven.

Skilt eller reklame

For bestemmelser om skilt og reklame vises det til følgende dokument:

Bestemmelser om skilt og reklameplakater fra kommuneplanens arealdel 

Pris for tjenesten finner du i kommunens gebyrregulativ.

Støttemur

Ved oppsetting av forstøtningsmur er det 3 ulike kategorier som er aktuelle, avhengig av murens plassering, utforming, maksimale høyde over terreng og avstand til eiendomsgrense.

Noen mindre forstøtningsmurer kan du sette opp selv uten søknad, noen kan du som tiltakshaver søke om selv, og så er det noen som krever at muren omsøkes og oppføres av profesjonelt foretak.

1. Unntatt søknadsplikt

• Mindre forstøtningsmur på inntil 1,0 m høyde og avstand fra nabogrense på minst 1,0 m
• Forstøtningsmur på inntil 1,5 m høyde og avstand fra nabogrense på minst 4,0 m.

Muren må ikke hindre sikten i frisiktsoner mot vei.

2. Søknadspliktig mur som du selv kan stå ansvarlig for

Andre forstøtningsmurer enn de som er nevnt i punkt 1, og som etter kommunens skjønn kommer inn under bestemmelsen i pbl §20-4 d) «andre mindre tiltak som etter kommunens skjønn kan forestås av tiltakshaver».

Hvilke forstøtningsmurer du kan søke om selv som tiltakshaver må du altså avklare med kommunen.

Noen kommuner har retningslinjer for dette. Noen kommuner praktiserer for eksempel at du selv kan søke om forstøtningsmur med høyde inntil 1,5 m. En av forutsetningene er da at muren ikke står på spesielt vanskelig grunn og ikke skal motstå stort jordtrykk (kilde: SINTEF Byggforsk)

3. Søknadspliktig mur hvor du må ha ansvarlig foretak

Dette gjelder for alle andre støttemurer enn de som er nevnt i punkt 1 og 2 ovenfor. For slike støttemurer må du ta kontakt med et profesjonelt foretak, som kan stå ansvarlig for søknad og oppføring av støttemuren din.

Sikring - Det kan være nødvendig å montere sikringstiltak som gjerde eller annen innretning på topp av forstøtningsmur for å hindre fallulykker.

Ikke til skade eller ulempe - Muren skal ikke være til skade eller ulempe for naboeiendommer og omgivelser, og skal heller ikke bidra til utglidninger, ras eller sig av vann.

Estetiske hensyn - I utformingen og plasseringen skal det tas estetiske hensyn slik at muren i tillegg til å være funksjonell og sikker også gir et tiltalende preg på eiendommen.

Ansvar - Tiltakshaver og den ansvarlige for byggearbeidene er ansvarlig for skader på kabler (telefon og strøm) og ledninger (vann- og avløp) i bakken.

Noen råd og forutsetninger ved oppføring av forstøtningsmur

Mur må ikke plasseres utenfor eiendomsgrensa. Mur må tilpasses terreng og øvrige murer i nærheten. Det forutsettes at mur mot gateside plasseres nøyaktig. Om nødvendig må påvisning av grenselinjen bestilles hos kommunen.

Svømmebasseng, brønn eller dam

Hvis du ønsker permanent basseng, må du ta kontakt med et profesjonelt foretak som kan stå ansvarlig for søknad og utbygging av bassenget ditt etter Plan- og bygningsloven § 20-1.

Basseng som er mindre enn 20 cm dypt og er plassert uten at det gjøres inngrep i terrenget, er unntatt søknadsplikt. Dette forutsetter at tiltaket ikke kommer i strid med bestemmelser gitt i eller i medhold av Plan- og bygningsloven, f.eks. avstandsbestemmelsen. 

Basseng som skal plasseres midlertidig på eiendommen, og ikke stå lenger enn 2 måneder, er unntatt søknadsplikt til kommunen, jf. Plan- og bygningsloven § 20-3 tredje ledd.

Kommunen må alltid godkjenne plasseringen dersom det er ønskelig å plassere basseng i strid med byggegrensen, eller ved plassering mindre enn 4 meter fra nabogrense.

Dersom du ønsker å plassere et basseng midlertidig, for en periode lengre enn 2 mnd., men kortere enn 2 år, så må du søke kommunen, jf. plan- og bygningsloven § 20-2 første ledd bokstav c. I slike tilfeller sender du inn en søknad uten ansvarsrett til kommunen.

Merk at det er krav om vannmåler for basseng over 3m³, jf. § 3-7 i forskrift for vann og avløpsgebyr i Siljan kommune. Lenke til forskriften.

Kriterier

Basseng, brønn, dam o.l. skal til enhver tid være sikret og utformet slik at personer hindres fra å falle i dem, jf. plan- og bygningsloven § 28-6. Dette er grunneiers ansvar.

Overdekking eller overbygging av basseng, brønn eller åpen beholder for væske må være utført av solide materialer og være godt festet til forsvarlig fundament. Dersom trevirke nyttes til overdekking, må dekket være utført av planker som tåler belastning, f.eks. barns lek. Har overdekkingen eller overbyggingen lokk (dør), må dette være utført i solide materialer og være forsynt med forsvarlig lås eller annet stengsel, slik at det ikke lett kan løftes av eller skyves til side. Gjerde rundt basseng, brønn eller åpen beholder for væske bør gå helt ned til marken, være minst 1,50 m høyt og ha solid fundament. Port eller grind bør ha solid lås eller annen lukningsanordning. Gjerde med port eller grind, må være utført av solide materialer og være så tett at barn ikke kan komme gjennom det. Overdekking, overbygging, lokk, lås og gjerde med port eller grind må holdes i forsvarlig stand.

Ansvarsforhold

Grunneieren er ansvarlig for at anlegg er sikret, jf. plan- og bygningsloven § 28-6 annet ledd. Er grunnen bortleid mer enn 2 år, påhviler ansvaret leieren (festeren). Blir anleggene bare brukt av noen som ikke er ansvarlig etter foranstående regler, er det brukeren som har ansvaret.

Avstandskrav

For svømmebasseng gjelder kravene i Plan- og bygningsloven § 29-4 om avstand til nabogrense. Utgangspunktet er at også basseng skal plasseres 4 meter fra nabogrense. Kommunen kan godkjenne basseng nærmere nabogrense enn 4 meter ved samtykke fra nabo, eller ved en konkret vurdering etter Plan- og bygningsloven § 29-4 tredje ledd. I en slik vurdering er det ikke bare høyde over terreng som er avgjørende, men også bassengets størrelse og eventuelle tilhørende konstruksjoner (sikkerhetsgjerde/innhengning, stupebrett, platting, terrasse o.l.).

Terrasse, veranda eller balkong

Terrasse, veranda, balkong og altan er konstruksjoner for uteopphold. Dersom tiltaket ditt er under 50 m2, kan du stå ansvarlig for det selv. Selv om disse begrepene brukes litt om hverandre, defineres de gjerne slik:

Terrasse: Planert avsats for uteopphold, med direkte atkomst fra terreng, ikke overbygd.

Veranda: Åpen eller overbygd oppholdsplass som tilbygg til bolig. Kan også være lukket, jf. glassveranda.

Balkong: Åpen bygningsdel plassert foran vindusdør, utkraget fra vegg, opphengt eller understøttet, omgitt av et rekkverk.

Husk å sjekke om kommune- eller reguleringsplan legger begrensninger for hvor mye du kan utnytte eiendommen din, og om det er eventuelle byggegrenser mot nabo og vei du må holde deg innenfor.

Tilpasning

Ved planlegging av terrasse er tilpasning til eksisterende bygning viktig. Bruk gjerne en person med arkitektfaglig kompetanse som kan gi råd og som eventuelt kan tegne denne konstruksjonen for deg.

Terrasse på terreng må utformes på en slik måte at man unngår store terrengendringer. Sett deg inn i naboens situasjon og unngå plassering som virker sjenerende for nabo, f.eks. sjenerende innsyn.

Er tiltaket søknadspliktig?

Unntatt fra søknadsplikt pbl § 20-5 og SAK 10 § 4-1:

Mindre veranda og terrasse med høyde mer enn 0,5 m over ferdig planert terreng. Bebygd areal (BYA) skal ikke være over 15m2. Avstand til nabogrense minst 4,0 m.

Bygging av terrasse/utegulv/platting på bakken i områder med arealformål byggeområde er unntatt søknadsplikt. "På bakken" tilsvarer  0,5 m over bakkenivå, målt fra gjennomsnittlig planert terreng. Terrassen/utegulvet/plattingen må være i tråd med formål og bestemmelser gitt i gjeldende reguleringsplan og/eller kommuneplanens arealdel, eksempelvis vil terrasse/utegulv/platting inntil 0,5 m over bakkenivå være søknadspliktig i 100-metersbeltet langs vassdrag.

Terrasse/veranda/balkong høyere enn 0,5 m over bakkenivå, og som er inntil 50 m2, krever byggesøknad uten ansvarsrett, det vil si at du kan stå for søknaden selv.

Terrasse/veranda/balkong høyere enn 0,5 m over bakkenivå, og som er over 50 m2, krever at profesjonelt foretak står ansvarlig for byggesøknad.

Tilbygg eller påbygg

Tilbygg under 15m² uten rom til varig opphold

Mindre tilbygg som ikke inneholder rom til varig opphold eller beboelse, og hvor verken samlet bruksareal (BRA) eller bebygd areal (BYA) er over 15 m² er unntatt søknadsplikt etter pbl.§ 20-5 og SAK10 §4-1. Avstand til nabogrense må være minst 4,0 m.

Tilbygg under 50m²

Ved oppføring av ett enkelt tilbygg der hverken bruksareal eller bebygd areal overstiger 50 m² kan dette behandles som søknad uten ansvar etter Plan- og bygningsloven § 20-4 og SAK10 § 3-1.Tilbygget kan i tillegg være underbygget med kjeller. Det er da et krav at kjelleren ikke inneholder oppholdsrom og at himling i kjeller er mindre enn 1,5 m over planert gjennomsnittsnivå rundt bygningen.

Andre tilbygg

Tilbygg som er større enn arealgrensen ovenfor er søknadspliktige etter Plan- og bygningsloven § 20-3, og krever da at du tar kontakt med et profesjonelt foretak som kan stå ansvarlig for søknad og oppføring av tiltaket ditt. Det samme gjelder påbygg i form av eksempelvis en ny etasje, ark eller oppløft, som også er søknadspliktige etter pbl § 20-1

Våtrom

Fra 1. januar 2012 er det ikke nødvendig å søke kommunen om å bygge nytt bad eller pusse opp bad i enebolig eller hytte. Dersom arbeidene er innenfor egen bruksenhet er det heller ikke søknadsplikt for bad i tomannsboliger, rekkehus eller blokker.

Når byggearbeider i våtrom ikke lenger er søknadspliktig, er eier ansvarlig for at våtrommet tilfredsstiller forskriftskravene. Foretak som utfører byggearbeidene vil ha et privatrettslig ansvar for sitt arbeid, men vil ikke være ansvarlig overfor bygningsmyndighetene i kommunen.

Arbeider som ikke er søknadspliktige

Fra 1.1.2012 ble følgende byggearbeider ikke lenger søknadspliktige:

• Fullstendig ombygging av våtrom i eksisterende bygg innenfor en bruksenhet.
• Bygging av nytt våtrom i eksisterende bygg innenfor en bruksenhet.
• Bygging av våtrom i nytt tilbygg, hvor verken samlet bruksareal eller bebygd areal for tilbygget er over 50 m2, og hvor tilbygget ikke skal brukes som selvstendig bruksenhet.
• Ombygging og nybygging av flere våtrom i forskjellige bruksenheter (f.eks. i blokker) så lenge arbeidene ikke berører skille mellom bruksenhetene (at brannskillene ikke brytes).

I blokker kan det være nødvendig å hente inn kvalifiserte fagfolk til å vurdere om arbeidene vil være innenfor en bruksenhet (ikke bryter branncelle), for eksempel ved skifte av sluk. Det anbefales generelt at man alltid benytter kvalifiserte fagfolk ved rehabilitering av bad.

Arbeid som fortsatt er søknadspliktige

Bygging av våtrom i nybygg følger søknadsplikten for nybygg og inngår i søknadsplikten med krav om ansvarlig foretak for nybygget. Våtrom i nytt tilbygg over 50 m2 følger også søknadsplikten med krav til ansvarlige foretak. For egen bolig eller fritidseiendom gjelder selvbyggerbestemmelsene.

Trenger du dispensasjon?

Det klare utgangspunktet er at alle byggverk skal gjøres innenfor lovverk, planer og bestemmelser. De ulike bestemmelsene har blitt til gjennom en omfattende beslutningsprosess. Det skal derfor vanligvis ikke gi tillatelse til å fravike dette.
I enkelte unntakstilfeller kan det likevel sendes inn søknad om dispensasjon fra krav som er fastsatt i plan, lov eller forskrift, jf pbl. §19-1.

Avstandskrav

Reguleringsplan

Der reguleringsplan angir byggelinje, vil denne være førende for plassering av bygninger, både mot naboeiendommer og mot veier.

Nabogrense

Som hovedregel skal bygning ha en avstand fra nabogrense som minst svarer til bygningens halve høyde, og ikke under 4 meter, jf plan- og bygningsloven § 29-4. Kommunen kan godkjenne at bygning plasseres nærmere nabogrense når eier av naboeiendommen har gitt skriftlig samtykke, eller ved oppføring av mindre tiltak.

Kommunen kan godkjenne plassering av mindre garasje, uthus og lignende mindre tiltak nærmere grensen enn 4 m, dersom samlet bruksareal eller bebygd areal ikke overstiger 50 m2. Kommunen vil vanligvis ikke godkjenne bygning nærmere enn 1 m fra nabogrense.

Vei

Generelle avstandskrav til offentlig vei angis i vegloven § 29. Avstand regnet fra senterlinje i offentlig vei til nærmeste bygning/tiltak, og skal være: - 50 m fra riksvei og fylkesvei - 15 m fra kommunal vei

Ledninger og rør

Tiltakshaver må selv påse at tiltaket ikke kommer i konflikt med offentlig eller privat ledningsnett for vann eller avløp.

Nabovarsel

Før søknad sendes inn til kommunen, skal naboer og gjenboere varsles av søker. Naboer skal gis en frist på minst 2 uker til å komme med merknader, jf pbl. 21-3.

Det er søkers ansvar å varsle naboer og gjenboere om det tiltaket som omsøkes. Nabovarsel skal sendes uavhengig av om naboeiendommen er bebygget eller ikke. Dersom det er registrert to eiere, skal begge varsles.

Dersom søknaden sendes kommunen senere enn ett år etter utsending av nabovarsel, skal det sendes nytt nabovarsel til alle naboer og gjenboere.

Merk at det kreves aktivt nabosamtykke dersom tiltaket ønskes plassert nærmere enn gjeldende avstandsbestemmelser. Alle hjemmelshavere av eiendommen må signere nabosamtykket.

Skjema for nabosamtykke

Saksgang for nabovarsel

1. Søker fyller ut skjema for nabovarsel, og legger ved vedlegg (se nedenfor)
2. Det skal gis en frist på minst 2 uker for å motta merknader
3. Søker sender rekommandert eller leverer nabovarsel
4. alle merknader sendes til søker
5. Etter at minst 2 uker har gått fra nabovarsel ble sendt, sendes komplett søknad til kommunen, inkludert gjenpart av nabovarsel og alle merknader

Hva skal nabovarselet inneholde?

Det fremgår av SAK §5-2 at varsel skal inneholde de opplysninger som skal gis ved søknad, i den grad det berører naboers eller gjenboers interesser. Følgende dokumentasjon skal vedlegges:

• Målsatt situasjonsplan
• Snitt- og fasadetegninger
• Når tiltaket innebærer endret bruk, skal nabovarsel også inneholde opplysninger om tidligere bruk
• Eventuell søknad om dispensasjon med begrunnelse.

Hva gjør du hvis det kommer inn merknader på nabovarselet?

Ved merknader fra naboer eller gjenboere, kommer ikke 3-ukersfristen til anvendelse, og saken skal behandles av kommunen etter den ordinære fristen på 12 uker, jf pbl. 21-7. Dette innebærer at tiltakshaver eller ansvarlig utførende ikke kan igangsette tiltaket før kommunen har kommet med et vedtak i saken.

Hvis noen av de som er varslet har protestert, skal kopi av protestene vedlegges sammen med en vurdering fra søker. Vurderingen må inneholde en beskrivelse av hva som er gjort for å imøtegå protestene, eventuelt argumenter om hvorfor protestene ikke er imøtegått.Dersom endringen berører naboers interesser, må det sendes nytt nabovarsel, jf også plan- og bygningsloven § 21-3 fjerde ledd.

Har du fått nabovarsel?

Du kan lese mer om hva som er viktig å tenke på når du får nabovarsel i NKFs informasjonsbrosjyre om nabovarsling:

NKFs informasjonsbrosyjre: Nabovarsel – innhold og varslingsmåter.

Søknad

Hvilken søknadstype du trenger til ditt byggetiltak avhenger av hva du skal bygge og hvor omfattende det er.

Byggesøknad i ett trinn

En ett-trinns søknad er en komplett søknad om direkte igangsetting av tiltaket, jf plan- og bygningsloven § 21-2. En ett-trinns byggesøknad forutsetter at tiltaket er ferdig prosjektert. Søknaden skal inneholde dokumentasjon på at nabovarslingen er foretatt, at tiltaket er avklart med andre myndigheter og belagt med ansvar og kontroll. Arbeidene kan igangsettes når skriftlig tillatelse foreligger fra kommunen.

En tillatelse er et enkeltvedtak som kan påklages.

Kriterier

Det er et hovedprinsipp at alle oppgaver i et søknadspliktig tiltak skal belegges med ansvar. Ansvarsrett gis av kommunen i den enkelte byggesak. Det ansvarlige foretaket er forpliktet til å forestå sine oppgaver i samsvar med plan- og bygningsloven, tilhørende forskrifter og tillatelsen.

Ansvar til de enkelte aktørene følger av byggesaksforskriften kapittel 12.

Utgangspunktet er at alle søknadspliktige tiltak skal kontrolleres. Det skal føres nødvendig kontroll både med prosjekteringen og utførelsen. 01.01. 2013 ble det innført nye regler om obligatorisk uavhengig kontroll, jf. byggesaksforskriften kapittel 14. Hensikten med reglene er å bidra til at det bygges med riktig kvalitet og å redusere byggfeil.

Endring av tillatelse

Det må søkes om endringer av tillatelsen der tiltaket blir vesentlig endret i forhold til den tillatelsen som allerede er gitt.

En endring er "vesentlig" dersom den i seg selv er søknadspliktig etter plan- og bygningsloven.  Søknad er også nødvending ved endring av ansvarsrettsområder. Utskifting av et foretak med et annet foretak krever ny søknad om ansvarsrett uten at det er nødvendig med endring av tillatelsen.

Byggesøknad i flere trinn

Trinnvis saksbehandling betyr at en sak (dvs. søknaden) kan splittes opp i deler som behandles etappevis, jf plan- og bygningsloven § 21-2 femte ledd.

Trinnvis saksbehandling er mest aktuelt for store byggeprosjekter. Trinnvis behandling åpner for at en ikke trenger å gjennomføre full prosjektering før kommunen tar stilling til om tiltaket lar seg gjennomføre (rammetillatelse). Søker velger selv om tiltaket behandles i ett eller flere trinn.        

Ved å dele søknaden i to, søknad om rammetillatelse (trinn 1), og søknad om igangsettingstillatelse (trinn 2), kan en tiltakshaver spare både tid og kostnader. Ved først å få rammetillatelse ligger det en forvissning om at den videre prosjektering kan skje på godkjent grunnlag. Dvs. at man kan slippe å prosjektere hele arbeidet før det er avklart om det blir gitt tillatelse.

Trinn 1: Søknad om rammetillatelse

Rammetillatelsen er en endelig tillatelse for tiltakets rammer, som avgjør at tiltaket kan gjennomføres innen de rammer som er gitt. Men det innebærer ikke tillatelse til å igangsette byggearbeidene.

Søknad om rammetillatelse må omfatte hele tiltaket slik at kommunen, naboer etc. kan ta stilling til tiltaket som helhet.

Rammetillatelse er det vedtak som naboer mv. forholder seg til, og som det er mest relevant å klage på.

Trinn 2: Søknad om igangsettingstillatelse

Igangsettingstillatelsen innebærer at byggearbeidene kan starte. Igangsettingstillatelse kan ikke gis før vilkår i rammetillatelse er oppfylt, ansvarsrett er tildelt og kontrollomfang er avgjort, samt eventuelle tillatelser fra andre myndigheter foreligger, jf plan- og bygningsloven § 21-4 fjerde ledd. Igangsettingstillatelse kan deles opp.

Søke uten ansvar

Noen mindre byggetiltak kan forestås av tiltakshaver selv, uten krav om at en profesjonell aktør skal stå ansvarlig.

I plan- og bygningsloven er de fleste tiltak søknadspliktige, men det er et skille mellom søknader som tiltakshaver kan være ansvarlig for selv, og tiltak som krever at en profesjonell aktør skal stå ansvarlig.

Tiltakshaver kan forestå tiltaket selv etter pbl § 20-4 og SAK10 §3-1 I disse tilfellene kan tiltakshaver selv sende søknad til kommunen, og utføre arbeidene selv. Tiltakshaver er ansvarlig for at arbeidet ligger innenfor reglene for mindre byggearbeid og at arbeidet utføres i henhold til gjeldende lover, forskrifter og planbestemmelser.

Avstand til nabogrense og vei

Garasjer og uthus kan godkjennes inntil 1,0 m fra nabogrense. Bolig skal ligge min. 4,0 m fra nabogrense. Mindre avstand kan godkjennes dersom det foreligger skriftlig samtykke fra nabo.

Langs riksvei og fylkesvei er avstandskravet 50 m, for kommunal vei 15 m. Reguleringsplan kan angi annen avstand.

Tiltakene som tiltakshaver kan stå for selv følger av Byggesaksforskriften kapittel 3 og Plan- og bygningsloven § 20-4.

Oversikt over noen tiltak hvor du må søke, men kan bygge selv:

Mindre byggetiltak - søknad uten ansvarsrett

Tiltakstype	Mer informasjon
Antennesystem	Antenne som faller utenfor rammen for unntak etter pbl § 20-5 og som etter kommunens skjønn kan forestås av tiltakshaver selv. Bestemmelsen omfatter ikke plassering av antennesystem som kan utgjøre fare for personsikkerhet, eller når flere antennesystemer skal plasseres på samme sted eller på samme fasade.
Bruksendring	Bruksendring fra tilleggsdel til hoveddel innenfor en bruksenhet.
Garasje, bod, lekestue og lignende mindre frittliggende bygninger	En enkelt frittliggende bygning på bebygd eiendom hvor verken samlet bruksareal (BRA) eller bebygd areal (BYA) er over 70 m2. Bygget kan oppføres i èn etasje + kjeller. Bygget kan ha loft dersom det har bruksareal på mindre enn 1/3 av underliggende etasjes bruksareal. Bygget kan ikke brukes til beboelse.
Driftsbygning	Oppføring, plassering, vesentlig endring, vesentlig reparasjon eller riving av driftsbygning inntil 1000 m2 bruksareal (BRA). Tilbygg til driftsbygning, dersom bygningens totale areal inkludert tilbygget ikke overstiger 1000 m2 bruksareal (BRA).
Midlertidige bygninger	Midlertidige bygninger konstruksjoner eller anlegg, som ikke skal plasseres for lengre tidsrom enn 2 år.
Terrasse	Veranda eller terrasse med bebygd areal (BYA) ikke over: 50 m2 som tilbygg. 70 m2 frittliggende på bebygd eiendom. Avstand til nabogrense minst 4,0 m. Se måleregler i TEK10 § 6-3 med veiledning. Takterrasse regnes som påbygg, og faller derfor utenfor.
Tilbygg	Ett enkelt tilbygg på bebygd eiendom hvor verken samlet bruksareal (BRA) eller bebygd areal (BYA) er over 50 m2. Tilbygget kan i tillegg være underbygget med kjeller. Avstand til nabogrense skal være i samsvar med pbl § 29-4. Påbygg eller underbygg, f.eks. takoppbygg, takark og takterrasse, faller inn under § 20-1 der det er krav til ansvarlige foretak.
Skilt- og reklameinnretning	Skilt- og reklameinnretning inntil 6,5 m2 montert på vegg, eller med høyde inntil 3,5 m og bredde inntil 1,5 m montert frittstående på terreng. Bestemmelsen omfatter ikke plassering av slike skilt- og reklameinnretninger som kan utgjøre fare for personsikkerhet og ikke når flere skal monteres på.

Forenklinger i byggesaksforskiften

Fra 1. juli 2015 ble byggereglene forenklet. Dermed kan du sette i gang en rekke byggeprosjekter uten å søke.

Mer informasjon om om hvilke tiltak som kan føres opp uten å søke, samt informasjon om andre endringer som vil gjøre det enklere for den som ønsker å bygge, finner du i følgende veileder fra Direktoratet for Byggkvalitet (Dibk).

DIBK veileder - Bygg uten å søke

Se også forskrift om byggesak hos Lovdata.

Forskrift om byggesak 

Forhåndskonferanse

En forhåndskonferanse er et møte mellom tiltakshaver og kommunens saksbehandler. Møtet gir en anledning til å gå gjennom og klarlegge ytre rammebetingelser for byggetiltaket med hensyn til offentlige bestemmelser.

Ferdigattest og midlertidig brukstillatelse

Ferdigattest eller midlertidig brukstillatelse må foreligge før bygg kan tas i bruk.

Ferdigattest

Søknadspliktige tiltak skal ifølge plan- og bygningsloven § 21-10 avsluttes med ferdigattest.  Ferdigattest markerer avslutningen av alle søknadspliktige tiltak etter §§ 20-1 og 20-2. Kommunen skal gi ferdigattest når det dokumenteres at tiltaket er kontrollert å være prosjektert og utført i samsvar med tillatelsen og bestemmelser gitt i eller i medhold av plan- og bygningsloven.

Midlertidig brukstillatelse

Midlertidig brukstillatelse er tillatelse til å ta et tiltak midlertidig i bruk før ferdigattest.

I søknaden om midlertidig brukstillatelse skal det fremgå hvilke arbeider som gjenstår, og en frist for ferdigstillelse.

Forutsetningen for dette er at det kun gjenstår mindre vesentlige arbeider, jf. pbl § 21-10 tredje ledd og byggesaksforskriften (SAK) § 8-1.

Ferdigattest for eldre bygg/manglende ferdigattest

Når det gjelder ferdigattest for eldre bygg, så viser det seg i Siljan at det mangler ferdigattest for en del bygg som er allerede oppført og i bruk. Ferdigattester blir ikke utstedt for saker som er søkt om før 1.1.1998, jf. pbl § 21-10 femte ledd.

Midlertidig brukstillatelse for søknad fra og med 1. januar 1998 til og med 30. juni 2010

For tiltak der søknad om byggetillatelse ble sendt kommunen i perioden fra og med 1. januar 1998 til og med 30. juni 2010, og det er gitt midlertidig brukstillatelse, skal kommunen utstede ferdigattest hvis vilkårene i SAK §8-1 sjette ledd er oppfylt.

Kommunen skal etter SAK10 §8-1 utstede ferdigattest dersom det enten:

a) ikke gjenstod alvorlige forhold etter gitt midlertidig brukstillatelse, og foretak med ansvarsrett for relevant fagområde vurderer og avgir erklæring om at de gjenstående forholdene er utført i samsvar med byggetillatelsen, eller

b) kun gjenstod forhold av mindre betydning etter gitt midlertidig brukstillatelse, og eier eller tiltakshaver har gitt erklæring om at arbeidene er utført i samsvar med byggetillatelsen. Der det søkes om ferdigattest etter bokstav b, avgjør kommunen om gjenstående arbeider er av en slik art at bestemmelsen kan benyttes.

Der det søkes om ferdigattest etter bokstav b, avgjør kommunen om gjenstående arbeider er av en slik art at bestemmelsen kan benyttes.

Lenke til SAK10 §8-1 

Skjemaer og Byggesaksblanketter

Byggesaksblanketter og skjema til plan- og bygningsloven får du elektronisk gjennom ByggSøk, kommunens hjemmeside, på nettsiden til DiBK eller ved å henvende deg til Servicekontoret.

Siljan kommune anbefaler at søknad sendes elektronisk via kommunens skjemaløsning, eller via ByggSøk.

ByggSøk er den nasjonale løsningen for elektronisk kommunikasjon i plan- og byggesaker. ByggSøk kan brukes av alle og er gratis. Du får veiledning om utfylling underveis. Ved å bruke ByggSøk får du samtidig en bedre kvalitetskontroll av søknaden.

Skjema Bygg og Eiendom

Byggsøk

Skjema og blanketter fra DIBK

Hva koster det å søke?

Gjeldende gebyrer for byggesak