Kart over landbrukseiendom - Gårdskart
Gårdskart
Gårdskart er produsert ut i fra et målestokkriktig flyfoto, kalt ortofot, eiendomsgrenser og grenser på dyrket mark.
Gårdskart inneholder til en hver tid det beste kartgrunnlaget som er tilgjengelig i digital form.
Feil i gårdskart som gjelder eiendomsgrenser og avvik i arealklasser kan meldes skriftlig til kommunen
Kontaktperson:
Tove Fagerbæk - tlf. 911 67 957
Tove.Fagerbaek@siljan.kommune.no
Tilskuddsordninger i jordbruket
Produksjonstilskudd i jordbruket
Søknadsfrist i 2021 er 15. mars for del 1, og 15. oktober for del 2.
Søknadene kan levers fra 1. mars og 1. oktober (telledato).
Søknadsfrister er absolutte og kan ikke leveres senere. De som har sendt inn søknad innen fristen kan endre innsendt søknad i 14 dager etter søknadsfristen.
Produksjonstilskudd søkes kun elektronisk via Altinn.
Produksjonstilskudd er en fellesbetegnelse for en rekke tilskuddsordninger for landbruksforetak som driver vanlig jordbruksproduksjon.
Vilkår for å få kunne søke om tilskudd er:
- Du må ha et foretak som er registrert i Brønnøysundregisteret med eget organisasjonsnummer.
- Unngå inngrep som forringer kulturlandskapet.
- Holde vegetasjonssoner mot vassdrag på minst 2 meter målt fra vassdragets normalvannstand, som ikke jordarbeides.
- Ha en gjødslingsplan basert på jordprøver som ikke er eldre enn 8 år.
- Ha en oppdatert journal over bruk av sprøytemidler.
Vedlegg:
- Skriftlig avtale om hest på sommerbeite legges ved den elektroniske søknaden.
Kommunen behandler og avgjør søknader om produksjonstiulskudd. Dersom søknad om produksjonstilskudd blir helt eller delvis avslått, har søkeren rett til å klage på avslaget etter reglene i forvaltningsloven. Klagen sendes kommunen, som oversender den til avgjørelse til Fylkesmannen. Klagefristen er 3 uker.
Er du ny søker eller lurer du på noe rundt tilskuddsordninger, så ta gjerne kontakt med landbrukskontoret i Skien kommune. Ellers kan du finne mye informasjon på side til Landbruksdirektoratet.
Avløser ved ferie og fritid
Tilskudd søkes sammen med produksjonstilskudd.
Avløsning ved ferie og fritid (avløsertilskudd) er en refusjonsordning hvor foretak med husdyrproduksjon kan få dekket utgifter til avløsning. Maksimalt tilskudd til avløsning blir beregnet som gjennomsnitt av dyretallet ved begge søknadsomgangene. Bestemmelsen om virksomhetsoverdragelse og fordeling av maksimalt tilskudd etter det antallet måneder foretakene har drevet virksomhet, blir ikke videreført. Ved virksomhetsoverdragelse er det foretakene som disponerer dyrene per telledato for begge søknadsomgangene som søker og får beregnet et maksimalt tilskudd.
Du finner mer informasjon om avløsning ved ferie og fritid på Landbruksdirektoratets hjemmeside.
Tilskudd til økologisk landbruk
Søknadsfrist: 15.mars og 15. oktober
Søknad leveres elektronisk sammen med søknad om produksjonstilskudd via Altinn.no.
Tilskudd til økologisk landbruk gis for å stimulere til omlegging og opprettholdelse av økologiske driftsformer. Tilskuddene skal bidra til å kompensere for økte kostnader og avlingsnedgang i den økologiske driften, samt bidra til økt produksjon av økologiske landbruksprodukter.
Tilskudd til økologisk landbruk består av:
- arealtilskudd, årlig tilskudd til arealer fra andre års karens,
- tilskudd til økologisk husdyrproduksjon.
For å motta tilskudd til økologisk landbruk må foretaket oppfylle de generelle kravene til produksjonstilskudd i jordbruket. I tillegg må foretaket være tilknyttet Debios kontrollordning. Arealet og husdyrene må kontrolleres og godkjennes av Debio slik at produksjonen er i samsvar med de kravene som stilles til produksjon og merking av økologiske landbruksvarer.
Se mer i økologiforskriften.
Mer informasjon om økologiprogram 2019-2030
Debio er en privat kontroll- og godkjenningsinstans som har fått delegert myndighet av Mattilsynet for å utøve tilsyn med økologisk landbruksproduksjon i Norge. Du finner mer informasjon på internettside til Landbruksdirektoratet.
Tilskudd til regionale miljøtiltak i jordbruket - RMP
Søknadsfrist er 20. september
Du kan søke RMP tilskudd elektronisk via Altinn.no
Tilskuddsordningen er etablert for å opprettholde kulturlandskapet, biologisk mangfold og forhindre/redusere forurensning fra landbruket.Tilskudd til miljøtiltak kan søkes av landbruksforetak som er berettiget produksjonstilskudd og av godkjente beitelag. Hver fylke har et eget miljøprogram med et utvalg av prioriterte miljøtiltak.Tiltakene og satser blir bestemt ut i fra hva Fylkesmannen i Telemark ser på som de største miljøutfordringer i sitt fylke og satsene justeres årlig. I våre kommuner Skien, Porsgrunn og Siljan er følgende tilskudd prioritert:
- ingen utsatt jordarbeiding på høsten,
- ugrasharving i kornåker (ikke arealer godkjent av Debio),
- vegetasjonssoner mot vassdrag og grasdekte vannveier,
- miljøvennlig spredning av husdyrgjødsel,
- vedlikehold av ferdselsårer i jordbruket,
- skjøtsel av prioriterte kulturlandskap,
- skjøtsel av biologiske verdier mm.
Vilkår:
Alle søkere må ha gjødslingsplan før hver vekstsesong og oversikt over brukte sprøytemidler.
Hvis du har spørsmål til søknad om regionalt miljøtilskudd, kan du ta kontakt med landbrukskontoret eller finne mer informasjon på siden til Landbruksdirektoratet og Statsforvalteren i Vestfold og Telemark.
Tilskudd til spesielle miljøtiltak i landbruket - SMIL
Du kan søke om tilskudd ved å fylle ut følgende skjema:
Søknader mottas fortløpende, men for å få ferdigbehandlet søknaden inneværende år må den leveres innen 1.oktober.
Tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL midler) skal brukes til å fremme natur- og kulturminneverdiene i jordbrukets kulturlandskap og redusere forurensning fra jordbruket, utover det som forventes gjennom vanlig jordbruksdrift. Les mer.
SMIL midler kan innvilges til foretak der det foregår tilskuddsberettiget produksjon på landbrukseiendom, dvs. ikke bare de som søker produksjonstilskudd, men også eiere av landbeukseiendommer. Freda bygninger er ikke lenger tilskuddsberettiget, men verneverdige bygninger er fortsatt.
Det kan søkes midler til:
- Planleggings-/tilretteleggingstiltak - dvs. planlegging, organisering og konkret prosjektarbeid som leder fram til planer for konkrete kulturlandskap- og forurensningstiltak. Engangstilskudd inntil 100% av godkjent kostnadsoverslag.
- Kulturlandskapstiltak: tiltak som ivaretar natur- og kulturminneverdiene i kulturlandskapet, tar vare på biologisk mangfold, gammel kulturmark, freda og verneverdige bygninger, kulturminner og kulturmiljøer og åpner for tilgjengelighet i jordbrukslandskapet. Engangstilskudd inntil 70% av godkjent kostnadsoverslag. For særskilte tiltak for å ivareta biologisk mangfold kan det gis tilskudd inntil 100%.
- Tiltak mot forurensing: tiltak som bidrar til å hindre eller redusere forurensning eller risikoen for forurensning fra jordbruket. Slik som inntaks- og nedløpskummer, erosjonssikring av åpne løp, miljøplantinger (leplantinger, vegetasjonssoner og landskapsplantinger), økologiske renseanlegg, avskjæringsgrøfter, oppdimensjonering av lukka løp, åpne kanaler til erstatning for åpne løp, terskler i åpne løp. Tilskuddsats inntil 70% av godkjent kostnadsoverslag.
Vedlegg til søknaden:
- oversiktskart som viser landbrukseiendommens og tiltakets beliggenhet.
- detaljkart (plankart) som viser tiltakets omfang og ev. viktige elementer i tiltaket.
- plan der miljøtiltaket beskrives og skrives hva er målene med tiltaket, bilder/tegninger.
- skriftlig tillatelse fra landbrukseiendommens eier til gjennomføring av prosjekt.
- gjødslingsplan og journal for bruk av plantevernmidler, samt kart over alle arealer foretaket disponerer.
Ved restaurering av verneverdige bygninger:
- kostnadsoverslag fra bygningskyndig.
- beskrivelse av bygning og bygningsskade, nåværende og framtidig bruk, samt eventuell omtale av verneverdi fra kulturminneforvaltninga hos Fylkeskommune.
Prosjektene og tiltakene skal prioriteres ut fra lokale målsettinger og strategier. Søknadene behandles fortløpende av kommunen inntil årets midler er brukt opp.
SMIL-ordningen er fastsatt i forskrift om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket.
Tilskudd til organisert beitebruk og beite i utmark
Søknadsfrist 15.november.
Søknad sendes elektronisk via Altinn.no
Formålet med ordninga er å legge forholdene til rette for best mulig utnytting av beite i utmark og redusere tap av dyr på utmarksbeite gjennom organisert tilsyn, organisert sanking og andre målretta fellestiltak i et beiteområde.
Det kan gis tilskudd til utmarksbeitelag registrert i Telemark med sau, geit, storfe og hest. Beitelaget må være godkjent av Fylkesmannen i Telemark.
Tilskudd til grøfting av jordbruksarealer - drenering
Søknad om tilskudd til drenering
Formålet med drenering er å øke kvaliteten på tidligere grøftet jordbruksjord - til fordel for både avlinger og miljø. Det er også et viktig ledd i å tilpasse jordbruket til et endret klima med mer nedbør. Fra 2016 kan det gis tilskudd til drenering for planerte arealer som ikke tidligere er grøftet. Dette utgjør store arealer med et betydelig dreneringsbehov. God grøfting av slike arealer gir miljøgevinst gjennom redusert overflateavrenning og erosjon av jord og næringsstoffer. Kravet om at arealet tidligere skal være grøftet gjelder fortsatt for øvrige arealer.
Tilskudd til drenering kan ikke gis der tiltaket medfører
- vesentlig skade for annen eiendom og naturmangfold,
- vesentlig fare for flom og vannforurensning,
- fare for skade på automatisk fredede kulturminner.
Tilskuddet utgjør inntil 1000 kroner per dekar eller 15 kroner per løpemeter ved mindre grøftearbeid. Tilskudd under 3000 kroner utbetales ikke.
- Arealet må være tidligere grøftet og arbeidet må ikke være igangsatt.
- Det må foreligge en godkjent grøfteplan m/ kart og miljøvurdering før arbeidet settes i gang.
- Tiltaket må gjennomføres innen tre år fra søknaden ble innvilget.
Mer informasjon finnes på Landbruksdirektoratets hjemmesider om drenering.
Gjødslingsplan
Gjødslingsplan
Etter forskrift om gjødslingsplanlegging skal alle landbruksforetak som søker om produksjonstilskudd ha utarbeidet en gjødslingsplan før hver vekstsesong.
Ordningen har som formål å gi grunnlag for kvalitetsmessig god avling, begrense avrenning til vassdrag og tap til luft av næringsstoffer fra jordbruksarealer. Den skal også sikre en ressursmessig riktig utnytting av næringsstoffer i jordsmonnet og fra mineralgjødsel, husdyrgjødsel, slam og annen organisk og uorganisk gjødsel.
Du kan selv utarbeide din gjødslingsplan eller ta kontakt med landbruksrådgivning eller private planleggere. Landbrukskontoret har oversikt over planleggere. For å bestille fra Norsk Landbruksrådgivninga Østafjells ta kontakt på e-post: ostafjells@nlr.no, eller telefon 952 86 000 eller SMS 950 07 648.
Vilkår:
- Representative jordprøver skal i hovedsak tas ut hver 4-8 år.
- Prøvene tas ut i matjordlaget 0-20 cm om høsten eller våren, før gjødsling og kalking.
- Jordprøveesker og rekvivisjonsskjema får du på landbrukskontoret, Felleskjøpet eller jordlaboratoriet.
- Det er vanlig å ta en prøve per 10-15 dekar på jevn jord.
- Planen settes opp skiftevis med areal, jordart osv. Marker på kartet, hvor prøvene ble tatt.
- Gjødslingsplanen skal omfatte alt jordbruksareal.
- For foretak med husdyrgjødsel, skal disponibel mengde gjødsel beregnes, og husdyrgjødsel fordeles på spredeareal.
- Økologiske bruk skal også ha nyere jordprøver og gjødselplan på lik linje med konvensjonelle bruk.
Ved enkel driftsform med liten variasjon kan kommunen godkjenne gjødslingplan for inntil 5 år. Dette kan være aktuelt for ensidig drift med gras, vårkorn, frukt, mindre enn 5 gjødseldyrenheter (GDE), ikke slam og ikke høstkorn.
Søknad om godkjenning av gjødslingsplan for inntil 5 år leveres til behandling til landbrukskontoret.
Søknad om godkjenning av gjødslinsplan
Vedlegg til søknaden om godkjenning inntil 5 år:
- nyeste jordprøver
- gjødslingsplan
- skifteinndeling
- kart.
Autorisasjon for kjøp og bruk av plantevernmidler
Sprøytesertifikat
For å kunne kjøpe og bruke plantevernmidler må du ha et autorisasjonsbevis, såkalt sprøytesertifikat. Da må du gjennomføre kurs og bestå eksamen. Beviset har 10 års gyldighet.
Ordningen gjelder alle som bruker plantevernmidler - gårdbrukere, gartnere og skogbrukere, men også ansatte i bedrifter, skoler og offentlig virksomhet som bruker plantevernmidler.
Bygdevis, eid av Telemark Bondelag, i samarbeid med Norsk Landbruksrådgivninga Østafjells og Fylkesmannen i Telemark organiserer kurs for de som skal fornye sprøytesertifikat eller ta den for første gang. Ta kontakt med Telemark Bondelagv/Bygdevis, på e-post: telemark@bondelaget.no, eller tlf. 35959030 eller 916 26 113.
Det er også mulig å ta Nettbasert kurs for fornying av plantevernmiddelautorisasjon i regi av Mattilsynet.
Avlingssvikt
Erstatninger etter klimabetingede skager i planteproduksjon
Søknadsfrist - 31.oktober det året skaden oppsto.
Du kan søke om erstatning elektronisk via Altinn.no.
Søknad for erstatning via Altinn
Eller ved å bruke en av følgene søknadsskjemaer:
Søknadsskjema for erstatning ved avlingssvikt.
Erstatning kan gis til jord- og hagebruksforetak med betydelig avlingssvikt forårsaket av klimatiske forhold som det ikke er mulig å sikre seg mot.
Vekstgruppene det kan søkes erstatning for:
- korn (korn, oljevekster, engfrø)
- potet (alle sorter)
- grønnsaker (matkålrot, grønnsaker på friland inkl. urter og karve)
- frukt
- bær (jordbær og bringebær etc.)
- grovfôr (beite, eng, raigras, grønnfôr og silovekster).
Ordningen gir ikke fullstendig erstatning for årets tap, men forutsetter en egenandel på 30 %. Dette betyr at årets avling må under 70 % av gjennomsnittavlinga før noe dekkes opp av erstatningsordninga.
Gjennomsnittstall på bruket er snittet for de siste 5 år for salgsvekster og de siste tre år for grovfôr. Erstatning beregnes for hver enkelt vekstgruppe, ikke som tidligere for hele foretak samlet. Ved beregning av erstatning for avlingssvikt i grovfôrproduksjon tas utgangspunkt i husdyrhold på foretaket.
Viktig!
Melding om skaden skal gis til landbruksforvaltninga i kommunen straks foretaket blir klar over at skade har skjedd eller kan oppstå. Det blir ikke gitt erstatning til foretak som ikke har meldt skaden. Regelen er satt for at kommunen skal ha mulighet for kontroll av skadeårsak.
Erstatning utbetales ikke når svikt i avling dekkes av en alminnelig forsikringsordning. Beregnet erstatning under 5000,- kr eller over 500 000,- kr utbetales ikke.
Svikt i honningsproduksjon
Søknadsfrist er 31. oktober, det året produksjonsvikten oppsto.
Søk elektronisk via innlogging i Altinn
Føretak med vesentleg svikt i honningproduksjonen kan søke om erstatning. Svikt i honningproduksjon må være resultat av klimatiske forhold, som det ikke er mulig å sikre seg mot.
Husdyrgjødsel
Spredning av husdyrgjødsel
Spredning av husdyrgjødsel skal så langt det er mulig skje i perioden fra våronnstart til 1.september, og fortrinnsvis om våren når planteveksten tar til.
Det er ikke tillatt å spre husdyrgjødsel på frossen eller snødekt mark, og ikke under noen omstendigheter i perioden fra og med 1. november og til og med 15. februar.
Spredning uten nedmolding/nedfelling på eng bør gjøres så tidlig i vekstsesongen at det er mulighet for gjenvekst, og senest innen 1. september.
Forskrift om gjødselvarer mv. av organisk opphav regulerer hvor, når og hvilken mengde husdyrgjødsel kan spres på jordbruksarealer.
Fulldyrka og overflatedyrka jord er automatisk godkjent som spredeareal forutsatt at arealet inngår i vekstskifte og brukes til spredeareal.
Det skal være tilstrekkelig disponibelt areal for spredning av husdyrgjødsel, normalt minimum 4 dekar fulldyrket jord eller overflatedyrket jord pr. gjødseldyrenhet (GDE).
Kommunen kan etter søknad godkjenne annet areal enn fulldyrka og overflatedyrka jord som spredeareal. Utmarksareal kan ikke godkjennes som spredeareal.
Foretak som ikke disponerer nok spredeareal må tilpasse dyretallet eller levere husdyrgjødsel til andre.
Kloakkslam
Kloakkslam
Kloakkslam er det produktet man sitter igjen med i kloakkrenseanlegga når næringsstoffer og organisk materiale blir skilt fra avløpsvannet.
Alle som ønsker kloakkslam må søke om dette på eget skjema. Skjema og veiledning for utfylling får du ved å henvende deg til slamkoordinator i Skien kommune Terje Siljan på tlf. 916 60 713.
Grenland landbrukskontoret er ansvarlig for den jordfaglige vurdering av søknaden, tilrår mengde, type masse og kan godkjenne eller avslå søknaden. Alle godkjente søknader sendes videre til Miljøretta Helsevern i Grenland for vurdering.
Med enhver leveranse av kloakkslam følger en varedeklarasjon (analyserapport) som dokumenterer biomassens innhold av både næringsstoffer, tungmetaller og egenskaper som har betydning for bruken av produktet. Alle kloakkrenseanlegga i Grenland ligger godt innenfor grenseverdiene til Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) vedrørende innhold av aktuelle tungmetaller.
Hygienisering:
Alle renseanlegga leverer kun hygienisert og stabilisert kloakkslam. Den har et tørrstoffinnhold på ca. 35%.
Kalk og pH-verdi:
Slam fra renseanlegget på Elstrøm i Skien tilsettes brent kalk og har en konsistens som er lett å spre (tilnærmet granulat). Dette produktet har høy status som jordforbedringsmiddel for arealer med lav pH-verdi. For å tilpasse den enkelte kundes kalkbehov, kan slam fra Porsgrunn og Bamble blandes med slam fra Elstrøm. Dersom ønskelig og behov kan slammet tilføres strukturmateriale som hage-/parkavfall i gradering med en mengde kalk og slam fra Knardal som tilpasses jordbruksarealet behov (biomasse)
Kloakkslam og matproduksjon:
På arealer der det skal dyrkes grønnsaker gjelder en karenstid på minimum 3 år fra siste sprededato for bruk av kloakkslam.
All utkjøring av kloakkslam for eventuell mellomlagring og spredning koordineres av slamkoordinator terje Siljan. Spredning av kloakkslam utføres med kommunens spredevogn etter nærmere avtale med han. Kommunen tilbyr kloakkslam gratis, inkludert utkjøring og utlån av spredevogn. Den enkelte må selv utføre opplasting og spredning med bruk av egen traktor.
Meldeskjema - spredning av avløpsslam/biomasse
Kontaktperson:
Terje G. Siljan - Slamkoordinator, - tlf. 916 60 713
Besøksadresse: Rødmyrlia 40
Piggtråd
Piggtråd brukt til inngjerding for husdyr
Det er forbudt å bruke piggtråd til inngjerding for husdyr. Dette er regulert av Lov om dyrevelferd.§15.
Loven forbyr bruk av piggtråd i gjerder for å regulere dyrs ferdsel. Mattilsynet forvalter loven.
Kommunen fører tilsyn i forhold til Forskrift om forbud mot bruk av piggtråd som gjerdingsmateriale i Grenlandskommunene Siljan, Skien, Porsgrunn og Bamble, Telemark. Det er forbudt å sette opp nytt piggtrådgjerde og eksisterende piggtråd skal fjernes.
Beskjed om arealer og eiendommer hvor det fortsatt ligger gammel piggtråd gis til landbrukskontoret.
Bakkeplanering og fyllinger
Bakkeplanering og fyllinger
Bakkeplanering er forflytning av masser innen et begrenset område uten tilføring av eksterne masser. Slik masseforflytning var tidligere brukt i jordbruket for å oppnå bedre arrondering for maskinell drift.
Fylling er varig lagring av tilførte masser på et bestemt sted. Formålet er ofte å fylle opp en dal i et LNF-område med hensikt å nytte dette areale som fulldyrka jord til matproduksjon.
Noen av sakene i forhold til planering og fyllinger behandles av landbruksforvaltninga alene. Større saker behandles av byggesak, med eller uten krav om reguleringsplan for området. Før tiltak settes i gang skal det sendes forenklet søknad til kommunen. Kommunen avgjør på bakgrunn av den forenklede søknaden om planeringen krever tillatelse. Sammen med søknaden skal det sendes kart som viser hvilke områder som vil bli berørt av planeringen. Viktige natur/terrenginngrep, bekkelukkinger mv. skal avmerkes på kartet.
Landbrukskontoret behandler søknad når:
- Forflytting av masser som berører minst 1,0 dekar, med høydeforskjell mindre enn 3,0 m. Evt fylling/skjæringskant skal være slakere enn 1:4. Avstand fra fyllingsfot til bekk skal være minimum 10m.
- Omsøkt areal for fylling er innenfor 15 daa med fyllingshøyde mindre enn 1,0 m. Skjæringskant skal være slakere enn 1:3 og avstand fra fyllingsfot til bekk skal være minimum 5m.
Nydyrking
Nydyrking av arealer til jordbruksformål
Med nydyrking menes rydding og opparbeiding av udyrket areal slik at maskinell høsting er mulig. Dette kalles fulldyrking og overflatedyrking. Gjenoppdyrking av jordbruksareal som har ligget unytta i over 30 år, regnes som nydyrking. Les mer i Forskrift om nydyrking.
Nydyrking kan bare skje etter plan godkjent av kommunen. Ved avgjørelsen skal det legges særlig vekt på hvilke virkninger nydyrking vil ha for natur- og kulturlandskapsverdier som landskapsbildet (inkl. eksisterende atkomst til bakenforliggende areal), mangfoldet i naturen og kulturminner. Ved nydyrking skal det settes igjen en vegetasjonssone mot vassdrag etter nærmere bestemmelser.
Med søknaden skal det følge en plan for arbeidet. Planen skal bl.a. inneholde opplysninger om atkomst, grøfting og framtidig drift av arealet.
Ved godkjenning av nydyrking skal det bl.a. legges vekt på at: - det bør være et behov for å styrke driftsgrunnlaget for driftsenheten - nydyrkingstiltaket bør legge til rette for driftsmessig gode løsninger
Er nydyrking ikke iverksatt innen tre år etter at godkjenning er gitt, faller tillatelsen bort.
Søknad om nydyrking av arealer til jordbruksformål
Avløser ved sykdom
Avløsning ved sykdom og fødsel mm.
Tilskudd til avløsning ved sykdom skal bidra til å finansiere leie av avløser, når eier av landbruksforetak er syk. Tilskudd kan også gis ved svangerskap/fødsel/adopsjon, sykt barn og dødsfall i nær familie.
Tilskudd må søkes innen 3 måneder etter at du har blitt frisktmeldt.
Tilskudd gis til husdyrprodusenter, men også til veksthus-, plante-, og honningprodusenter ved sykdom i onnetiden.
Vilkår ved søknad om tilskudd:
- Du driver vanlig jordbruksproduksjon og er registrert i Enhetsregisteret.
- Næringsinntekt fra foretaket må være minimum 1/2 G.
- Utgifter til avløser må være dokumentert.
- Ta imot mindre enn 75% rehabiliterin/attføring eller uførepensjon.
- Søker må være under 70 år.
- Avløser må være minst 16 år, og ikke ha næringsinntekt fra foretaket eller er ektefelle/samboer til en som har næringsinntekt fra foretaket.
Vedlegg til søknaden:
- dokumentasjon på betalt arbeidsgiveravgift, skatt og feriepenger til avløser
- utskrift av godkjent ligning for de to siste åra,
- sykemelding fra lege, dokumentasjon fra NAV om mottatte sykepenger,
- ved undersøkelse på sykehus eller lege kreves det bekreftelse fra sykehus/lege.
Ved svangerskap/fødsel:
- legeattest eller fødselsattest.
Ved sykt barn:
- bekreftelse fra lege ved følge av sykt barn til sykehus eller institusjon,
- for kronisk syke barn skal det legges en legeerklæring som ikke er mer enn to år gammel på at barnet har kronisk sykdom.
Mer om avløsning ved sykdom og fødsel på siden til Landbruksdirektoratet.
Tidligpensjon
Tidligpensjon for gårdbrukere
Ordningen med tidligpensjon skal lette generasjonsovergang i jordbruket for dem som har hatt hoveddelen av sine inntekter fra jordbruk, gartneri og skogbruk.
Det utbetales enten en énbruker- eller tobrukerpensjon. Tobrukerpensjon er aktuelt i de tilfeller hvor brukerens ektefelle eller samboer har tatt aktivt del i driften. Pensjonen utbetales til og med den måneden brukeren fyller 67 år, med mindre brukeren får utbetalt andre typer pensjoner som ikke kan kombineres med tidligpensjonen.
Søknad om tidligpensjon sendes til landbrukskontoret. Søknaden videresendes fylkesmannen som avgjør søknaden.
Søknadskjema finnes på siden til Landbruksdirektoratet.
Nødvendig dokumentasjon for å vise at vilkårene er oppfylt:
- utskrift som viser inntekt fra de 5 årene som inngår i referanseperioden
- kopi av tinglyst skjøte på at landbrukseiendommen er overdratt til ny eier eller skriftlig oppsigelse av forpaktningsavtalen
- skattekort
Veterinærvakta
Veterinærvakta i Grenland
Veterinærvakta er for øyeblikkelig hjelp og akutte sykdommer hos dyr (produksjonsdyr og kjæledyr) utenom vanlig kontortid. Veterinærvakta er tilgjengelig helger og helligdager, og hverdager mellom kl. 16.00 og kl. 08.00.
Vakttelefon: 820 97 103 (kr. 26,- pr. min.)
Det påløper gebyr på 26,- KR/min for oppringing til Veterinærvakt
OBS: Enkelte mobilabonnement kan ha sperre for denne type tjenester, ta kontakt med din mobiloperatør for å oppheve denne sperren. Har du ansvar for dyr bør du påse at ditt abonnement tillater denne typen tjeneste, slik at du kan få hjelp raskt nok.
Merk også at det kun er vakthavende veterinær (og ikke et sentralbord) som kan svare på telefonen, og situasjoner der vakthavende veterinær er opptatt med akuttpasient kan føre til at innringer ikke får svar på første forsøk, men må forsøke igjen litt seinere.
Dyreklinikker som deltar i Grenland veterinærvakt:
- Grenland Dyreklinikk, telefon 35 59 01 00
- Porsgrunn Dyreklinikk, telefon 35 55 83 33
- AniCura Dyreklinikk Rising, telefon 35 50 64 40
Grenland veterinærvaktområde består av kommunene Bamble, Porsgrunn, Siljan og Skien.
Kontaktperson for Veterinærvakta i Grenland:
Signe Ulse Narvestad - tlf. 35 58 11 71
SigneUlse.Narvestad@skien.kommune.no
Investeringer i landbruket
Investerings- og bygdeutviklingsmidler - Innovasjon Norge
Søkes fortløpende. Søknader leveres kun elektronisk
Investerings- og bygdeutviklingsmidler IBU kan søkes til prosjekter som bidrar til langsiktig og lønnsomt verdiskaping i landbruket, samt økt sysselsetting og et variert landbruk i alle deler av landet, med utgangspunkt i landbrukets ressurser generelt og landbrukseiendommen spesielt. Najonalt mål for bruk av IBU midler er økt matproduksjon og verdiskaping.
IBU midler kan gis som tilskudd til investeringer i forbindelse med etablering, oppgradering og moderninseing av driftsapparatet og utvikling av landbruksbaserte næringer. Det kan ikke gis tilskudd til tiltak som er påbegynt før søknad om tilskudd er avgjort. Investeringene skal være lønnsomme. For tiltak som har fått IBU midler skal det føres regnskap. Planene skal være i samsvar med gjeldende lover og regler.
IBU midler er rettet mot landbruksforetak som er registrert i enhetsregisteret, leverer årsoppgave og har hatt en årsomsetning over kr 50 000,-, og eier en landbrukseiendom som er over 100 mål totalt eller 25 daa dyrka mark og som tar utgangspunkt i landbrukets ressurser til sin produksjon. Ved generasjonskifte eller nyetablering med vesentlig nyskaping kan omsetningskravet fravikes.
Les mer på hjemmesiden til Innovasjon Norge
Tiltaksgrupper og tilskuddsats
Floghavre
Funn av floghavre og ferierklæring
Floghavre er et ugras som er så farlig for norsk korndyrking at det er underlagt egen forskrift. Mye floghavre i åkeren fører til redusert avling, siden floghavre tar næring, lys og vann fra kulturplantene. Eier eller bruker av landbruksarealer har plikt til å bekjempe floghavren effektivt. Eier eller bruker har også plikt til å holde et 20 m bredt belte mot åpne kanaler, elver, bekker, veier og dyrka mark på naboeiendommen fritt for frøbærende floghavreplanter. Det samme gjelder arealer som er årlig utsatt for flom. Bortluket floghavre skal brennes.
Funn av floghavre:
Mattilsynet fører årlig register over gårder der floghavre er påvist. Dette registeret er offentlig og enhver kan får innsyn ved å henvende seg til Mattilsynet. Hvis du tresker for andre eller preser halm bør du innhente informasjon om eiendommens floghavresituasjon. Funn av floghavre på eiendommer som tidligere ikke har vært registrert i floghavreregister hos Mattilsynet, skal meldes til landbrukskontoret. Landbrukskontoret vil foreta befaring, ta planteprøver og sende dem til Kimen Såvarelaboratoriet AS, Ås for å få bekreftet om det er floghavre eller ikke. Hvis funn er på en eiendom som står oppført i floghavreregisteret, blir det ikke foretatt kontroll, men landbrukskontoret gir videre beskjed til Mattilsynet, som gir pålegg om å fjerne floghavre innen en bestemt frist.
Frierklæring av eiendom for floghavre:
Landbrukseiendom kan bli frierklart for floghavre. Når du som bruker av arealer mener at floghavren er utryddet, kan du først den påfølgende vekstsesong forlange offentlig kontroll. Landbrukskontoret utfører første kontroll og Mattilsynet andre års kontroll. Kontrollen kan tidligst utføres et par uker etter skyting. Dersom ved slik kontroll i to vekstsesonger på rad ikke blir funnet floghavre, blir eiendommen erklært fri for floghavre. I kontrollårene må dyrkes bygg eller vårhvete på det skifte der floghavren i sin tid ble funnet. Brukere som har sluttet med kornproduksjon og gått over til grasproduksjon, kan frierklares uten kontroll. Det må i så fall ha vært dyrket gras på eiendommen i minst 5 år.
Les mer på siden til Mattilsynet.