Siljan er et yndet sted for friluftsliv, både vinterstid og sommerstid. Her er det flotte turløypenett, fiskevann, padlevann, badeplasser, lysløyper og andre skiløyper.
Friluftsliv gir gode opplevelser, trivsel og bedre helse. Naturglede og opplevelser bidrar også til mer kunnskap og bedre forståelse for natur- og naturvern.
Siljan kommune er priviligert med sin beliggenhet midt i naturen.
NB! Husk at det er bålforbud fra 15. april til 15. september. I denne perioden er det forbudt å tenne opp bål og grill (også engangsgrill) i eller i nærheten av skog og annen utmark. Det er kun lov å tenne opp bål/grille på tilrettelagte grill- og bålplasser som er godkjent av kommunen, eller på stranden i god avstand fra skog og vegetasjon. Vi oppfordrer ikke til bruk av engangsgrill da det fort kan forsøple badeplassene.
Badevannsresultater
Miljørettet helsevern i Grenland overvåker badevannkvaliteten ved flere av kommunenes badeplasser. Vi tar prøver hver 14. dag fra uke 24 til og med uke 34. Badevannet vurderes ut i fra EUs badevannsdirektiv.
Badevann i Grenland
Kommuneoverlegene i Grenland har laget et informasjonsskriv om badevann i Grenland:
Badevann i Grenland 2023 (pdf)
Badeplasser
Siljan har flere flotte badeplasser som er verdt et besøk. Under finner dere nedtreksningmeny for de ulike badeplassene med informasjon om tjenester.
Gorningen
Gorningen er blant kommunens mest brukte badeplasser. Det er fine sandstrender og gresslette som gjør området attraktivt for barnefamilier.
Herifra er det et fint utgangspunkt for turområdet blant annet Børja kultursti.
Det er gode parkeringsforhold, bål-/grillplass, toalett og renovasjon. Vi anmoder om at området rundt badestranden og på gressletta ikke brukes til telting, da det fort kan oppleves som privatiserende for badegjestene.
Historielaget har ansvaret for Båthuset og Damstua og her er det mulighet for å leie lokalene ved henvendelse til Historielaget.
Heivannet
Heivannet er en av Grenlands mest populære ferskvannsbadeplasser. Her er det fin sandstrand og deilig gressletter. Vannet blir tidlig god badetemperatur og temperaturen kan sjekkes ved rasteplassen. Området klassifiseres som barnevennlig og her er det mulighet for flere turer til skogs, blant annet merket tursti til Blåfjell og Ristingkollen. Det er gode kollektivmuligheter til området, med busslomme ved rasteplassen.
Ved rasteplassen er det noen få parkeringsplasser og et amfi mot vannet. Øvrig parkering er ved en stor kommunal parkeringsplass nedenfor området, hvor man kjører inn mot Siljan aplinsenter og er skiltet parkering på venstre side av veien. Campingplass og kafe ved badeplassen. Annen parkering ved området er forbehold Solvika kafe- og camping.
Lakssjø
Lakssjø er Siljan sitt sørligste badevann og renner ut til Farrisvannet. Her har det tidligere vært tømmerdrift og man kan finne flere kulturminner i nordenden av Lakssjø. Det er mulig for bading både i nord og i syd. Det er kun badeplassen i sør som har tilrettalgt for renovasjon og utedo.
Lakssjø Nord
Lakssjø Syd
Sporevann
Sporevann er Siljan nordligste badevann og her er det fine fiske- og paddlemuligheter. Det er et populært utfartsted for Grenlandsbefolkningen og Vestfold. Området domineres av svafjell. Ved lavt vann er det en flott og stor sandstrand, men her skal man ikke slå opp telt eller parker campingvogn/bobil, da dette er et regulert vann og vannstanden kan stige fort uten forvarsel! Det er mulighet for camping ved området inntill 2 netter (jfr. friluftsloven). Sporevann er et regulert vann og camping gjøres på eget ansvar.
Området har to utedoer og renovasjon i sommerhalvåret.
Øverbøtjønna
Øverbøtjønna badeplass ligger sentralt i Siljan ved kommunehuset/ungdomsskolen. Dette er et av de mest brukte badeplassene lokalt og når fort en fin badetemperatur tidlig på sommeren. Det er opparbeidet gress og sandstand med brygge og flytebrygge. Det er toalett og renovasjon ved området. Parkering enten ved Mølla eller kommunehuset på travle dager. Vannet blir også ofte brukt til skøytebane vinterstid når isen er trygg.
Turforslag
Siljan har et rikt løypenett gjennom hele kommunen som er merket av DNT, Siljan turlag og Siljan Historelag. Langs turstiene kan man også finne flotte kulturminner fra en forsvunnen tid.
Finn Roksund på vegne av DNT Siljan Turlag har samlet sammen turtips i Siljan og laget to hefter med forslag til turer for viderekommende. Disse er umerkede stier og for de som liker å finne frem selv med både kart og kompass. Heftene under kan lastes ned og brukes på mobilen. I tillegg anbefales det at man bruker kart, DNT Telemark turkartene i 1:25 000 som heter Skien Øst Siljan og Siljan Nord.
Turtips Siljan og omegn - revidert Røysa og Svartemyrnibben
Turtips II Siljan og omegn - på gamle veier og stier
Hvert år arrangeres 10-topper’n i Siljan i samarbeid med kommunen, Siljan Historielag og Siljan turlag. Her er det et utvalg av 15 topper som kan bestiges, hvorav 5 er klassifisert som barnevennlige.
For mer informasjon om 10-topper'n se her.
Vinterløype til fots
Galtetjønnveien blir brøytet om vinteren, slik at det går an å gå på beina! Dette er et ledd i Siljan kommune sitt folkehelsetiltak.
Løypen går fra Solvika over Galtetjønn til Holtesletta og er en fin rundløype fra de som liker seg best til fots. Her er det mulig å besøke den flotte DNT-gapahuk Rubensplass.
Velkommen til fots!
Skiløyper
Siljan har et omfattende skiløypenett. Her er det mulighet for korte turer i nærområdet på jordene i sentrum og lengre turer til fjells ved Viddaseter. Siljan Idrettslag ved Skigruppa drifter og kjører løypene i lysløypa Tuddalskulten og Skien kommunen kjører lysløypa ved Alpinsenteret.
For oversikt over oppdatert infomasjon og kart over skiløyper i Siljan se her.
Fritidsfiske
Fiskemuligheter i Siljan
Det er godt tilrettelagte fiskemuligheter etter innlandsfiske i Siljan. De fleste vann i Siljan kommune disponeres av lokal jeger- og fiskeforening.
Siljan JF disponerer ca. 90 vann. Fiskevann som Siljan JFF disponerer strekker seg fra 200 m.o.h. opptil ca 600 m.o.h. 25 av vanna er rene ørretvann. Det finnes vann som er lett tilgjengelig, og vann for de som foretrekker stillhet i Siljans dype skoger. Flere vann huser både stor ørret og abbor.
Kjøp av fiskekort
Fiskekort kan kjøpes på følgende steder:
SKIEN:
- Jakt og Fjellsport
- Turistkontoret Skien
SILJAN:
- YX Siljan
- Spar Siljan
Selvbetjent ved Grønlibommen, Breivannsveien, Myklebommen og Kiste innenfor kraftstasjonen.
For mer informasjon om kjøp av fiskekort besøk hjemmesiden til iNatur.
Kart
For detaljert fiskekart og annen info se Fritzøe skoger og Siljan jeger og fiskerforening sine sider:
Norges Jeger- og fiskeforening
Grenland Friluftsråd
Grenland friluftsråd arbeider med friluftsliv i Bamble, Drangedal, Porsgrunn, Siljan og Skien kommuner.
Innenfor dette området finnes det et enormt spenn i natur og muligheter for et variert friluftsliv. Fra de urørte fjellområdene i Skrim til det idylliske øyriket i skjærgården. Fra hundremeterskoger og nærfriluftsliv til store sammenhengende skogsområder.
I Grenland er det ikke bare rik natur, men også et rikt foreningsliv. Her myldrer det av friluftsorganisasjoner og organiserte turer som passer de aller fleste.
Friluftsrådets mål er å få flest mulig til å ta del i et aktivt liv under åpen himmel.
Ut i naturen 2019 - brosjyre (pdf)
Kartlegging av friluftsområder i Siljan
Etter initiativ fra Telemark fylkeskommune har Siljan kommune gjennomført Kartlegging og verdsetting av friluftsområder. Kartleggingen er utført av en administrativ arbeidsgruppe fra Siljan kommune, Grenland landbrukskontor og Grenland friluftsråd. Arbeidsgruppa har også tilknyttet seg lokal kompetanse fra Siljan turlag. Arbeidet har bestått i å utarbeide et forslag til avgrensning, kategorisering og verdsetting av friluftsområdene.
Metoden for arbeidet følger Miljødirektoratets veileder for Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder (2013). Veilederen har faste kategorier for valg av områdetype, og en rekke verdsettingskriterier som vektes på en skala fra 1 til 5.
Resultatet av vektingen angir områdets verdi til A (svært viktig friluftslivsområde), B (viktig friluftslivsområde) eller C (registrert friluftslivsområde).Verdsettingskriteriene omfatter faktorer som brukerfrekvens, opplevelseskvaliteter, egnethet, tilrettelegging, inngrep m.m. For mer informasjon se veilederen
Det er kartlagt og verdsatt til sammen 34 friluftslivsområder i Siljan, hvorav 21 har A-verdi, 9 har B-verdi og 4 har C-verdi. Områdene er digitalisert og kan finnes på Miljødirektoratets innsynsløsning Naturbase.
Her kan man se kart og egenskapstabell over områdene som er kartlagt:
- Kartlegging av friluftsområder for hele kommunen
- Kartlegging av friluftsområder for Siljan sentrum
- Egenskapstabell
Båndtvang
Det er båndtvang for alle hunder i Siljan kommune fra og med 1. april til og med 20. august. Dette er den generelle båndtvang perioden og i denne tiden skal alle hundes holdes i bånd, være inngjerdet eller innestendt.
Sårbart dyreliv
Båndtvangen er innført for å beskytte velferden for vilt og deres avkom. Dyrelivet er ekstra sårbart fra april til august, og hunder må derfor holdes i bånd eller være forsvarlig inngjerdet i denne perioden. Selv om båndtvangen for mange hundeeiere kan virke vanskelig å overholde, er det viktig å respektere de gjeldende lover.
Siljan kommune oppfordrer derfor alle hundeeiere til å respektere den ordinære båndtvangen.
Lov om hundehold (hundeloven)
Båndtvangbestemmelsen er hjemlet i Lov om hundehold (hundeloven) §6. Enkelte tjenestehunder er unntatt fra sikringsbestemmelsen jf. §9. Dette kan være hund i aktiv politi-, toll-, millitær- og redningstjeneste, dressert bufehund og hund i aktiv bruk som ettersøkshund etter såret eller sykt vilt.
Utenfor båndtvangstiden kan hunder bare være løse når de:
- blir fulgt og kontrollert på aktsom måte, eller
- er forsvarlig inngjerdet på et sted som ikke er åpent for allmenn ferdsel.
Det vil si at utenfor båndtvangstiden er det ikke tillatt å la hunden streife fritt omkring. Den skal følges og være under kontroll. Hundeholderen skal påse at hunden ikke farer mot, hopper på, forfølger eller stiller seg i veien for folk som ikke godtar dette.
Motorferdsel i utmark
Motorferdsel i utmark og vassdrag er regulert for å verne naturmiljøet og fremme trivsel. Motorferdsel til f.eks. redningstjeneste, jord- og skogbruksnæring eller kjøring til faste bosteder er det ikke nødvendig å søke om, men du må få tillatelse fra kommunen for annen type motorferdsel. Du vil ikke få tillatelse til ren turkjøring.
Du må alltid ha med kjøretillatelsen når du ferdes i utmark.
Vilkår
Vilkårene for motorferdsel i utmark og vassdrag fremgår av motorferdselloven med forskrift.
For bruk av snøscooter må du søke dersom:
- du er fastboende og vil påta deg betalt kjøreoppdrag (kjøring mellom bilvei og hytte, kjøring av funksjonshemmede, transport av ved m.m.) – forskriftens § 5 a)
- du er funksjonshemmet (legeattest må vedlegges) – forskriftens § 5 b)
- du eier hytte som ligger minst 2,5 km fra bilvei og vil transportere bagasje og utstyr mellom bilvei og hytte – forskriftens § 5 c)
- du er fastboende og driver næring som ikke er tradisjonell jord- eller skogbruksvirksomhet – forskriftens § 5 d)
- du skal transportere ved –forskriftens § 5 e)
- du skal arrangere gruppeturer for beboere på institusjon, pensjonister eller forflytningshemmede – forskriftens § 5 f)
- du skal ha utkjøring og tilsyn med jervebåser eller skal kjøre ut åte og åtebuer i forbindelse med felling av jerv - forskriftens § 5b
Kommunen kan ha opprettet en lokal forskrift som fastsetter løyper for lovlig kjøring med snøscooter - loven § 4 a.
For bruk av øvrige motorkjøretøy må du søke dersom:
- du driver næring og skal transportere materiell og utstyr – forskriftens § 5a. Virksomheten må være registrert i Enhetsregisteret.
Har du behov som ikke er dekket av punktene over, kan kommunen likevel gi tillatelse dersom du har en god grunn – forskriftens § 6.
For bruk av motorfartøy (båt, vannscooter ol.) og luftfartøy må du søke dersom:
- du har behov som ikke er dekket av generelle retningslinjer (lovens § 4) og ev. lokal forskrift (lovens § 5). I søknaden må du oppgi bakgrunn for behovet og tidsrom du søker for. Du må sende med dokumentasjon. Se lovens § 6.
Veiledning
Søknad om dispensasjon fra det generelle kjøreforbudet må være skriftlig. Behovet ditt må være dokumentert og søknaden må inneholde alle opplysninger som kommunen trenger for å avgjøre saken.
Vedlegg som skal følge søknaden:
- Legeattest dersom du er funksjonshemmet
- Dokumentasjon av eierforhold dersom søknaden gjelder transport til hytte
- Kart som viser kjøretraseen
- Dokumentasjon ved behov som ikke er dekket av generelle retningslinjer
Klage
Er du misfornøyd med den avgjørelsen kommunen har tatt, har du anledning til å klage. Fristen er tre uker fra du mottok kommunens avgjørelse. I klagen oppgir du hva du ønsker endret og begrunner dette. Kommunen kan gi veiledning ved behov.
Send klagen til den avdelingen som sendte avgjørelsen. De vil vurdere om det er grunn til å gjøre endringer. Dersom avgjørelsen ikke blir endret, sender kommunen klagen din videre til Fylkesmannen.
Du kan også klage på plassering av løypene, dersom kommunen fastsetter egne snøscooterløyper i lokal forskrift.
Du vil motta svar på klagen når saken er ferdigbehandlet.
Lover
Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag (motorferdselloven)
Forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag
Lov om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven)